Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Fram over Polhavet - Hjem
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
FRIDTJOF NANSENS SAGA
194
Kong Oscar holdt en høistemt tale som tolk for det norske
folks følelser, for takken som vilde overleve øieblikket og vare gjen*
nem århundrer så lenge Dovre står.
Den kvelden blusset byen av bål og fakler og folkeliv.
Den næste dag blev Fram*karene hyldet av et barnetog, 20000
gutter og jenter med flagg. Bjørn Bjørnson var togets festlige leder.
Der var fremtidens Norge, der skulde det gro av sæden fra Nansens
bedrift, det borget den unge jubel for.
Samme dag gav byen stor festbankett for Fram*ferden og 500
innbudte. Videnskapsselskapet i Paris, Royal Geographical Society
i London, Leipzig universitet var representert, og Bjørnstjerne Bjørn*
son var med. Professor Mohn holdt talen for Nansen, talte om den
sanne videnskapsmanns gave, samfølelsen med naturens virkemåte,
og professor W. C. Brøgger meddelte at der var dannet et «Nansen*
fond» til videnskapens fremme, at allerede en kvart million var tegnet.
Fondet er nu på 7 millioner.
Lørdagen festforestilling i teatret, og søndagen folkefest på fest*
ningsplassen, med to talertribuner. Hver kvadratfot av den svære
plass var optatt. Bjørnson talte. Han begynte spøkefullt med å
minne om alt det bjørnekjøttet de måtte døie. «Men når jeg nu skal
tale til dem, så har jeg en følelse av, at om de i dette øieblikk fikk
valget mellem ennu en festtale og isbjørnkjøttet, så tok de med grå*
dighet isbjørnkjøttet.» Men denne gangen var det Bjørnson som
serverte talen, og da fikk bjørnekjøttet gi sig. — Han la ferden frem
i lyset av dens idé, og så den i forbindelse med det folk den var
et utspring fra og virket tilbake på. «Det er nemlig så at det ar*
beide, den troskap og den selvbeherskelse som et folk vinner i det
stille, det kommer engang frem i stordåden, og da er stordåden
akkurat det samme som at hele folket slipper frem til konfirmasjon.»
Han rettet det spørsmål til ungdommen om den ikke hadde fått
større respekt for selvbeherskelse og utholdenhet, om den ikke hadde
fått sitt mot øket og herefter satte sig større mål. Han trodde at
når varmen i deres forsetter omsatte sig i livet, skulde det øke Norges
nasjonalformue. Han mente at Nansen gjennem sin ferd hadde sagt
til ungdommen : «Still dere lengere mål, prøv ånå dem, sett hele
kraften inn på målene, men sett ikke målene over kreftene!»
Den første kvelden efter hjemkomsten stod Nansen nede ved
stranden ved hjemmet sitt i Svartebukta. Festlarmen var tonet bort,
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
