Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Fram over Polhavet - Knud Rasmussen, H. R. Mill og Chr. Rabot om Framferden og Nansen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
FRIDTJOF NANSENS SAGA
196
Selv overtok Nansen bindet om de oseanografiske resultater
ferdens viktigste.
Framferden beviste riktigheten av Nansens teorier og metoder.
En moderne autoritet som dr. Rudmose Brown, i Geographical
Journal for juli 1930, uttaler: Meget av arktisk utforskning er gjort
siden Frams reise, men det er bemerkelsesverdig at det er lite som
siden er føiet til vår kunnskap om det arktiske basseng. De viden*
skapelige resultater av Fram*ekspedisjonen betyr i den arktiske
oseanografi det som Challengers1 resultater betydde for oseanografien
vedkommende andre hav.
Og vicepresidenten for Royal Geographical Society, dr. Hugb
Robert Mill, uttaler, iJ. H. Whitehouse : A Book of Homage:
De videnskapelige resultater var visselig av vidtrekkende betydning,
men en hovedfortjeneste ved Fram*ekspedisjonen var at den gjorde
ende på den gamle manér for polarforskning med fartøier under
ledelse av officerer som var beordret til å utføre en plan som var
lagt av andre. Siden Frams tid er det beste polararbeide gjort av små
partier av trenede og velutrustede menn under en leder som fulgte sine
egne planer og sine egne metoder.»
Og Fram*ferdens ikke minste betydning er den, at den førte
Nansen helt over i oseanografien. Også her en nyskaper, en organi*
sator, en fører.
I flukt med disse uttalelser fra engelsk hold om polarforskeren
Nansen, tør nogen av Knud Rasmussens minneord i Geografisk
Selskaps minnefest i Oslo 20. oktober 1930 ha sin særegne interesse.
Knud Rasmussen var på sitt felt Nansens arvtager, i eskimoforsknin*
gen verdens største forsker, i sitt lynde, i sin allsidige begavelse,
som fagmann og kunstner minnende om Nansen. «Han var vår
høvding» sier Rasmussen, «og overfor ham erkjente vi alle vår un*
derlegenhet. — Der er meget få av oss som ikke har søkt hans råd.
Og aldri hendte det at han ikke rundhåndet gav sig til å dele ut
av all sin rike viden. — Og alltid lyste hans godhet ut over den,
der vilde forsøke en innsats og tre i hans fotspor. Og Nansens
velsignelse til en ekspedisjon var som en dåp, en innvielse, et
ridderslag. Mulighetene lå foran. Men hans håndtrykk for*
pliktet.»
1 Challenger*ekspedisjonen, — videnskapelig engelsk havforsknings^ekspedisjon
1872—1876, ledet av sir Wyville Tompson på korvetten Challenger.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
