Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Hjemme igjen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
FRIDTJOF NANSENS SAGA
208
vidt, fra den lave, skogklædte rygg på den annen side vannet der,
vet jeg at en må kunne se utover lier og skoger ned i Telemarken,
med Tinnsjøen og Gausta og Lifjellene, men jeg lenges ikke efter
det, jeg lenges ingen sted på jorden.
For her er fredelig og mildt, og allikevel alvorlig. Uten at jeg
vet av det, smelter min sjel sig mer og mer inn i denne natur. Den
lukker op og slutter mig inn.
Ingen naboer, — skog og fjell på alle kanter, langt borte i åsen
på den annen side av vannet er der et gløtt i skogen, der vet jeg
det skal være en telemarkseter, men jeg ser bare taket av huset, og
så hører jeg stundom i stille kvelder øksehugg i skogen fra den
kant. Og en enkelt gang har det hendt at jeg har sett et bål ved
stranden nede på Lauvodden på den annen side vannet, det er tele*
markinger som fisker ulovlig. Men herregud, der er fisk nok i
vannet for oss begge.»
Her, i fjellet og skogen, jeger* og fiskerlivet, fikk han som
Antaios sitt livsmot tilbake. Skjønt nissen kunde følge med på
lasset her også med sitt tungsindige grubleri, sitt fortærende ringløp
i jegets kjeller.
Men «la mig komme på høiden, la mig få ski under føttene!»
Og nissen blir hivd i snehaugen. Når Nansen kom tilbake fra sine
turer, var han som et nytt menneske.
Ut av egen erfaring sa han i sin rektortale ved universitetet i Edin*
burgh i 1926 : «Ropet fra villmarken dirrer under alle våre hand*
finger og gjør livet dypere og høiere og edlere.»
«Ingen har kjent Fridtjof Nansen, som ikke har møtt ham ute
i naturen,» sier hans venn og ledsager på flere fjellturer i senere år,
professor J. Worm*Muller. I skiforeningens årbok 1930 : «Da blev
han et helt annet menneske — fremdeles enkel og dog full av ny*
anser: et barn med åpne, troskyldige, gode, blå øine, en munter
overgiven boyscout, som i skjemt og fryd nød hver time på dagen,
og en mann, fryktløs og uavhengig, beskjeden og dog selvbevisst,
ærlig, opriktig og ren av sinn. —
Om han enn kunde komme trett og sliten og grimet op til
hytten, var han bare efter et par dager spenstig som en ungdom og
full av liv.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
