Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - De arktiske reisers hvorfor
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
FRIDTJOF NANSENS SAGA
216
kjempende, frostsprengte skikkelser i svære klær, nogen ranke og
kraftige, andre bøiet og svake, så de knapt kan slite sig frem foran
sledene, mange uttærte og døende av sult, kulde og skjørbuk; men
alle ser de utover mot det ukjente, hinsides solnedgangen, hvor
kampens mål skal finnes.
Hvad søkte de i isen og kulden?
Først og sist er polferdenes historie en eneste stor utfoldelse av
det ukjentes makt over menneskesinnet. — Ingensteds har hvert
nytt skritt kostet så meget slit, så mange savn og lidelser, ingensteds
har vel de vunne opdagelser lovet mindre materielle fordeler, — og
like fullt stod alltid nye krefter ferdig til å storme videre, og flytte
verdens grenser lengere ut. — —
Visstnok har ishavsferdene gitt menneskene materielle verdier,
som rike fiskerier, hval* og selfangst og annet; de har gitt viden*
skapelige verdier i kunnskap om ukjente strøk og forhold; men de
har bragt ulike meget mer; de har herdet menneskeviljen til over*
vinnelse av vanskeligheter; de har vært en skole i manndom og
selvovervinnelse, og har holdt mannsidealer frem for den opvoksende
slekt; de har gitt fantasien næring, har gitt barnet eventyret, og de
har løftet den voksnes tanker fra hverdagens strev.
Det er først langt frem i historiens fulle dagslys at menn drar
ut med det bevisste mål å utforske det ukjente for dettes egen skyld.
For hine tidlige fangstmenn var det vel nye felter og mulig jaktbytte
som drog; men også dem har eventyrlysten og det ukjente drevet,
bevisst eller übevisst, — så dypt i menneskesjelen ligger denne gud*
dommelige makt, drivfjæren kanskje til de største av våre handlinger.
1 alle strøk og til alle tider har den drevet mennesket fremad på
utviklingens bane, og så lenge menneskeøre hører bårebrytningen
over dype hav, så lenge menneskeøie følger nordlysjaget over tause
sneland, så lenge mennesketanke søker fjerne kloder i det endeløse
rum, så lenge vil det ukjentes eventyr føre menneskeånden fremad
og opad.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
