Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nye polplaner
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
FRIDTJOF NANSENS SAGA
218
monopol for nogen enkelt person eller nasjon. Jo flere ekspedi*
sjoner, desto større utbytte. Han beklager at der ikke var anledning
til noget samarbeide under planleggelsen ; Amundsen måtte inn*
skrenke sig til å telegrafere fra Madeira om sin plan til Scott, som
da var på Ny Seland. Amundsen måtte være fritatt for beskyld*
ningen som lå i «hemmelig landgang.» Amundsens Sydpols*ferd
var ikke mere unfair play enn de ekspedisjoner fra England,
Skottland, Tyskland og Sverige som i sin tid drog mot Sydpolen,
skjønt de visste at Nansen gjennem flere år hadde forberedt sin
Sydpols*tur.
Og her kan vi jo tilføie hvad der hendte i 1926. Amundsen
hadde 6 konkurrenter. Byrd*Bennett nådde Nordpolen først, Amund*
sen ledet hurraene.
Man kunde ha sagt noget på Amundsen, mener Nansen, hvis
han hadde stjålet planen fra Scott; men planen var norsk i idé, i
utrustning og metode, og av eldre datum enn Scotts ekspedisjoner
til Antarktis.
For å hjelpe sin gamle venn i forståelse av Nansens syn, for*
teller han ham så om sine planers historie.
Efter ferden over Grønlands innlandsis var Nansen klar over
at det var en forholdsvis lett sak, med norske ski og Nansen*sleder,
å utforske de indre deler av det ukjente Antarktis, som han var
overbevist om var dekket av is og sne på samme vis som Grønland.
Han lengtet efter å forsøke det, men først måtte han ha fra hånden
ekspedisjonen over Nordpobhavet. Til den skotske naturforsker
John Murray1 som kom til Norge i 1893 for å se Fram av gårde,
fortalte han at det var hans hensikt å gå til Sydpolen når han kom
tilbake. Ombord i Fram diskuterte han ofte Sydpols*ferden med
Sverdrup, og det siste Sverdrup spurte om da de skiltes i mars 1895,
var om Nansen vilde starte Sydpols*ferden før Sverdrup kom tilbake
med Fram. I vinterhiet på Frantz Josefs land var der god tid til å
tenke planen igjennem i hver detalj, og da han kom hjem, var
planen ferdig. Han arbeidet hårdt for å få Fram*ferdens viden*
skapelige beretninger fra hånden for så å starte sin nye ferd så
snart som mulig. I Royal Geographical Society i London (i 1898;
1 Geologen J. M. bekostet «Michael Sars*ekspedisjonen» i Atlanterhavet 1910,
og ledet den sammen med dr. Joh Hjort. —
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
