Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - I videnskapens tjeneste - Sibirferden 1913
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
I VIDENSKAPENS TJENESTE
261
drag der. Man vil huske hans vakre minnetaler om Fram*ekspedi*
sjonens redere, hoftjegermester Th. N. Fearnley (1929) og om bryg*
gerieier E. Ringnes. — Siste gang han var til stede var 28. februar
1930, for å høre professor Helland*Hansens foredrag om tempera*
turvekslingene i havet. Han tok der inn til tross for at årebeten*
deisen allerede da var begynt. Han blev ikke igjen til aftensmaten
efterpå, men drog like hjem, fordi han ikke følte sig vel. Det var
siste gang han var ute.
Få videnskapsmenn er blitt så handicapped på sin videnskape*
lige bane av store og krevende opgaver fra andre felter. Med sorg så
han hvordan disse andre opgaver tok år efter år bort fra hans
egentlige livsgjerning, den videnskapelige forskning, «den jeg lever
for». Den store almenhet ante lite, mens han levet, at Nansen også
som videnskapsmann var av store dimensjoner.
Nansen var også som videnskapsmann utrolig allsidig, sier prof.
W. C. Brøgger. Begynte som zoolog, gikk så over til polarforsk*
ningen, så til havforskningen, med streiftog innover andre viden*
skapelige felter, hvor han søkte å trenge til bunns i de spesielle
opgaver han arbeidet med.
«For Nansen gjelder det ikke at mesterskapet viser sig i be*
grensningen. Området for hans overordentlig betydelige viden*
skapelige produksjon,» sier W. C. Brøgger, «var i sannhet alt annet
enn begrenset.» Og ennu mere beundringsverdig og bare for*
klarlig ved hans enestående arbeidskraft og fremragende begavelse
blir den når man tenker på hvorledes hans tid, navnlig i de senere
ti*år av hans liv blev beslaglagt i fedrelandets og menneskehetens
tjeneste. Hans hjerte var alltid hos videnskapen.»
W. C. Brøgger og Nansen, som var venner fra Nansens besøk
hos Nordenskiold i 1889, så i de senere år ikke så ofte til hverandre,
men hvert nyttår skrev de til hverandre og vekslet rapport og tanker.
Den 27. desember 1928 skriver Nansen til W. C. Brøgger:
«Du taler om de 40 år som er gått siden vi møttes. Å ja, så
meget av både godt og vondt de årene rummer, det er underlig nu
mot kvelden å la blikket gå tilbake, så mangt det stanser ved som
kunde vært gjort bedre eller anderledes, men så er livets lodd, den
fulle erfaring til utnytting av årene, den kommer først efterpå, da
den er mindre verdifull, og så får en finne sig i det som det nu
engang er blitt. Imidlertid synes det som årene blir stadig kortere,
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
