Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nansens dagbøker
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
NANSENS DAGBØKER
269
r
Et frikvarter på hesteryggen
fjord, over de jevne fjellsletter, de grønne daler. Den friske fart,
den smittende latter, de sneblinkende fjell og havet glitrende der
langt utenfor, og livet blev ungt og fritt og lett. En hadde en
følelse av at her kunde en slå sig ned for resten av sine dager. Og
så disse gode prektige mennesker vokset op under frie forhold. —
— Efter tre dager hadde jeg den samme følelse som da jeg
drog bort efter en vinter i Grønland, det var noget av det fri natur*
barn jeg la igjen.»
1. oktober 1900. Sørkje. «Våre mål er det vi selv gjør dem til.
De er alle like skikket til å fylle livet, når bare vi er helt fylt av
dem. Er det kampen mot målene som gjør mennesket lykkelig?
Er for en eskimo hans mål, hans kamp mot naturen ikke like stor,
og fyller det ham ikke like meget som det fyller en Newton å finne
tyngdeloven eller det vilde fylle en forsker endog å løse selve til*
værelsens gåte? Skaffer det ikke eskimoen like stor tilfredsstillelse å
overvinne sine vanskeligheter, å nå sine mål, å føle sig overlegen i
kampen, som det skaffer kulturmennesket å nå sine? Jo, målets
størrelse avhenger av oss selv og vår verdsettelse av dem.»
— — «Derute glir månen ned bak Velebufjellet, det blinker
gjennem furuen i det svarte vann, en kold sølvstripe hitover mot
På Island aug. 1900
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
