Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nansen i norsk politikk 1913—19—26—27
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
NANSEN I NORSK POLITIKK
307
førere om å få et samlingsministerium med Nansen som leder, med
finansenes gjenreisning som eneste program. Nansen var villig, skjønt
hans tid og kraft var godt beslaglagt før. Bak forslaget om et
ministerium Fridtjof Nansen stod en sterk og voksende folkeopinion.
Men den fikk ikke tid å komme ordentlig til orde. Det gikk som
i 1919.
Ennu engang var det spørsmål efter Nansen, i 1927, ved stor*
tingsvalget i Akershus. De borgerlige partier ønsket samarbeide, men
det viste sig vanskelig å komme til enighet om kandidatene på de
første sikre plassene. For å hindre at høire og frisinnede venstre
gikk til valg på hver sin liste, blev partistyrene enige om å søke å
få Nansen til å stille sig på en fellesliste for de to partier. Da det
hastet, drog en ambassade avsted til Nansen som var på jakt langt
oppe i Telemark. De møtte ham i fjellet om kvelden, på hjemtur
til hytta, med bøssen over skulderen og hunden i hælene. Han var
i strålende humør over å være i fjellet igjen. Genf hadde ofte vært
i veien. Redaktør Rolf Thommessen gikk straks på saken, og man
fortsatte efter rypemiddagen, med sterk appell til Nansen. Det vilde
anspore de borgerlige partier å få landets første mann med som en
samlende fane. Nansen hørte på med interesse; det de to bar frem,
var i samklang med hans motiver i 1919 og 26. Men han vegret sig,
han minnet om sin alder, han var for gammel til en tre års gjeste*
rolle i Stortinget. Det var stillingen som chef for en nasjonal sam*
lingsregjering som hadde interessert ham; det var bare som den
vordende ministerchef han kunde tenke sig en tid i Stortinget. Men
erfaringen fra 1926 innbød ikke til nytt forsøk. Han fant at han nu
i de år han hadde igjen, heller måtte ofre sin kraft på sitt viden*
skapelige arbeide. Han hadde der meget ugjort igjen. «Men, mine
herrer, la det stå hen til imorgen; jeg tror ikke jeg kan, men det
endelige svar skal komme imorgen før herrene reiser.» Så fikk man
en festlig kveld ved peisen, hvor Nansen førte an med sin forteller*
kunst. Næste morgen lød det avgjørende nei. Men forat de herrer
sendemenn skulde ha noget utbytte av sin reise, fikk de hver sin
dugelige bunke ryper. Var utbyttet av deres ærende en skuffelse,
bekrefter advokat H. Munthe Kaas og redaktør R. Thommessen at
rypene var utmerkede, og at samværet med Fridtjof Nansen her i
hans rike var full valuta for den lange reise.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
