Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Amerikaoverenskomsten. «Da Nansen frelste oss fra hungersnød»
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
FRIDTJOF NANSENS SAGA
316
Nu vilde Nansen ha en avgjørelse. Han telegraferte hjem og
bad om fullmakt til å undertegne en overenskomst når et gunstig
øieblikk kom, og amerikanerne var nogenlunde medgjørlige, og han
selv fant å kunne ta ansvaret. Men regjeringen kviet sig for å gi
ham en sådan übetinget fullmakt.
I Norge var imidlertid hungerspøkelset begynt å reise sig.
Vareknappheten blev daglig mere følelig, og folk syntes at rasjonene
var små og «landsmelet» dårlig, og hvalfettet var heller ikke nogen
nydelse.
Nansen la sig nu i med all sin kraft for å nå den løsning som
hans landsmenn med spenning og ikke uten engstelse for fremtiden
gikk og ventet på. Han utfoldet hele sin energi, sine ypperlige
evner som forhandler, sin sjeldne overtalelseskunst. Sent og tidlig
var han på ferde. Han var blitt overbevist om at mens den beste,
den eneste politikk hittil hadde vært med seig utholdenhet og stadig
påtrykk å la saken modnes, så var tiden nu kommet til å slå et
slag. Hans intense virksomhet underhånden og hans optreden på
møtene med de amerikanske forhandlere ledet til at disse i slutten
av april fremla et forslag som Nansen mente var det beste man un*
der de omstendigheter kunde opna. — Selv om det ikke imøtekom
de norske krav på alle punkter, betegnet det likevel vesentlige inn*
rømmelser, og Nansen var overbevist om at man nu burde slå til.
Erfaringene under disse 9 måneders forhandlinger hadde lært ham,
at situasjonen og stemningen var gjenstand for brå svingninger, og
det var umulig å se bort fra at amerikanernes holdning, kanskje
efter påtrykk fra andre, igjen kunde strammes. Han sendte det ene
telegram hjem efter det annet, — og ventet. Men regjeringen i Norge
var i en vanskelig stilling og hadde mange hensyn å ta, ikke minst
til Tyskland. Svaret til Nansen lot vente på sig. Da var det at
Nansen, på et møte i War Trade den 30. april om eftermiddagen
på eget ansvar undertegnet overenskomsten, efterat han hadde op*
nådd ytterligere nogen innrømmelser fra amerikansk side. Han tele*
graferte øieblikkelig om undertegningen til regjeringen, men på grunn
av krigstidens sene telegrafforbindelse tok det urimelig lang tid før
telegrammet nådde frem. Så opstod da den eiendommelige, for ikke
å si komiske situasjon at Norges regjering og storting satt den føl*
gende dag, 1. mai, og diskuterte hvilket standpunkt man skulde
innta til det amerikanske forslag, og at regjeringen derefter sendte
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
