Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - I verdenskrigens spor - Krigsfangeliv. Hjelpearbeidet
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
I VERDENSKRIGENS SPOR
bulansetjeneste ved fronten, satt to år i fengsel fordi han nektet å
møte til ordinær militærtjeneste.
Menn dreptes i millioner. 13 millioner, (13 055 000) unge menn
drept, andre, 6—7 millioner invalider, masser av dem på hospitalene
i dag, forkrøblede vrak, med sår som stadig bryter op. Og alle de
sinnssyke, gjemt i asyler. Og alle de millioner som mistet livet, ikke
i skyttergravene, ikke i fangeleirene, men likevel ved krigen. Alt i
alt er de militære og civile tap av menneskeliv på krigens konto
beregnet til 41435000.1
Men, om en samler aldri så mange grufulle tall, kan ingen samle
og måle alt det krigen har ødelagt av liv og verdier. Gjennem
menneskealdre vil menneskeheten få merke hvad den har tapt.
Det verste ved krigen er det som kommer efter krigen, sa
Nansen. s •
Hatet, hevntrangen ulmer gjennem menneskealdre, en uovervinne*
Hg mistillit holder kapprustingen ved like, og skaper en isolerings*
politikk som lammer verdenssamvirket.
Mens krigen stod på var det frontenes bevegelser menneskene
var mest optatt av. Men også bak frontene slet nasjonene sig ut,
med å fore krigens umettelige molok med menneskeliv og materiell,
og fra frontene førtes tog, stadig større tog, av døde, av sårede, av
fanger, og av undajaget civilbefolkning i millioner.
De krigførende var uforberedt overfor det uventet svære antall
av fanger. I krigshistoriens eldre tid var fangeprobleme^t enklere,
man drepte de fanger man ikke hadde interesse av å beholde til et
eller annet bruk. F. eks. i 30*årskrigen.
Det varte lenge før et humanere hensyn til krigsfanger fikk plass
i internasjonal rett. Haagkonferansen i 1899 og i 1907 søkte å få
i stand en internasjonal lov om behandling av krigsfanger, og fast*
satte endel grunnprinsipper; de finnes som tillegg til fjer4e Haag*
konvensjon av 1907. Dette reglement for behandling av krigsfanger
bestemte at krigsfanger skulde få bolig, mat og klær som landets
egne soldater. Innenfor juridiske kretser var en fange ikke lenger
en fiende. En fange må ikke mishandles.
Men verdenskrigen viste at pene prinsipper fra store statskonfe*
ranser er, når det blir bruk for dem, bare papir. De krigførende
Ifølge den sveisiske professor i statistikk og demografi L. Hersch.
22 — Fridtjof Nansens Saga.
333
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
