Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - I verdenskrigens spor - Krigsfangeliv. Hjelpearbeidet
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
I VERDENSKRIGENS SPOR
335
var utilstrekkelige, så der hver vinter var forfrysninger hver dag.
Der var ingen madrasser og tepper, fangene hadde ikke andre klær
enn det de gikk i. De sloss om de nederste briksene, de syke orket
ikke å entre op til 3dje eller 4de brikshøide. Den som i dødskam*
pen styrtet ned fra de øverste briksene, blev liggende på stengulvet
til nogen sparket ham til side. Avtrede inne eller like ved brakkene
fantes ikke, syke og døende maktet ikke gå ut. Stank fra de levende
blandet sig med lukt av lik. Flekktyfus raste, den smitter ved klæ*
lus, uhindret av kulden; om sommeren tok myggen og malaria fatt,
i et helvete av hete, inntil 50 grader celsius. Der døde inntil 350
pr. dag. Alltid hørtes de sykes stønn gjennem brakkene, de van*
vittiges hyl. I 1916 blev de syke samlet i særskilte brakker, men
uten pleie, så de protesterte mot å flyttes. Vinteren igjennem lem*
pes likene bare utenfor veggen, veiene til dørene går gjennem hul*
veier av lik. Rotter og hunder gnager i dem. Utpå våren lesses
likene på sleder, gjordes med rep, en fange hiver sig på lasset, og
kjører ivei til fellesgravene. De samme vognene henter proviant.
De som prøver å drukne sig i elven, stanses av vakter. Så
hurtig en måte å gjøre ende på lidelsene er ikke tillatt. I denne
leiren dør av 25 000 de 17 000, derav 12 000 av flekktyfus. Og enda
flere vilde omkommet i denne dødens leir, om ikke det svenske
Røde Kors var kommet til og hadde rettet på det verste. Der var
mange lignende dødsleire. I leiren Krepost — kjent fra Dostojefskis
skildring — døde 16 000 mann. I «kirkegårdsbarakken» i Nikolajevsk
var det 70 gjenlevende av 1000. I en leir døde 9000 av 16 000.
Øst for Baikalsjøen raste flekktyfus blandt 11000 fanger. De syke
blev samlet i særskilte brakker, hvorefter vaktmannskapet trakk sig
tilbake, og overlot fangene til flekktyfusen. Piggtråd og maskin*
geværer hindret flukt. Efter verdenskrigen, under borgerkrigen mel*
lem de røde og hvite i Sibir blev adskillige leire systematisk utryddet
ved hjelp av sult og farsotter.
Det er karakteristisk det en døende fange sa til en besøkende:
«Hils min mor; men si henne aldri i hvilken elendighet jeg dør.»
I Turkestans 25 leire med 200000 fanger døde 45 000. Av de
andre kom 70000 hjem, sies der, mens resten blev solgt som slaver
til emiren av Bukhara. Dette slavesalg skulde ifølge tyske aviser
være berettet om av Nansen. Dette er en skrøne, Nansen har selv
avlivet den.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
