Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - I verdenskrigens spor - Krigsfangeliv. Hjelpearbeidet - Nansen overtar hjelpearbeidet. Sender hjem 447 604 krigsfanger
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
I VERDENSKRIGENS SPOR
343
det har påtatt sig og å sørge for gjennemførelse av de forholdsregler
det her gjelder.»
Verdenskrigen betok Nansen sterkt. Menneskehetens stør*
ste fallitt. En nedverdigelse, en meningsløshet, en selvødeleggelse,
hvor ingenting annet står i blomst enn maktbegjæret, hatet og dum*
heten, som menneskeheten må ete de beske frukter av gjennem
mannsaldre.
Krigens brandskyer blander sig i hvert av hans åndedrag, selv
ute i Norges skoger eller oppe på verdensfjerne fjellvidder. Verdens*
brandens røde horisont er overalt.
Fra dagboken i juli 1916 (I «Friluftsliv»):
«— — — Oppe ved Rondane. Bare vidde til alle kanter —
dalene som smale sprekker i fjellsletten. Dypt der nede bukter sig
menneskelivets elv — det blir så langt borte her oppe. En ånder
fritt, det er hvil for øie og sinn — —. Men det dukker andre
billeder op — lenger borte fra. — Der blir til festninger, — løpe*
graver, — berge av lemlestet menneskekjøtt.
Nei, nei, det forferdelige derute rømmer en ikke fra, selv ikke
her. Aldri gir det fred.
Inn i og mellem alt en ser, blander sig jammeren fra millioner
av kvinner som mistet alt — venn, husbond. — En ser fortvilede
mødre som leter efter sine sønner, — grånede, nedbøide fedre som
leter efter stammens håp.
Et vanviddets mareritt! Og ingen kan stanse det, — ingen.
Europas folk — «kulturens bærere» — eter hverandre, tramper på
kulturen, legger Europa i ruiner, — til fordel for hvem ? ? ?
Og hvad slåss de for? Makt! bare makt! — En kultur som set*
ter makt som folkenes høie mål, kan ikke bære menneskeheten
frem, den måtte til slutt føre hit, — mot undergangen.
Det måtte komme. Europas kultur har sviktet, — den
var innråtten. Som det syke tre i skogen sank den sammen, straks
stormen brøt løs.
Kultur? Ja, hvad er den om den ikke mestrer villdyret? fører
bort fra barbariet? Uten det et tomt skall. — De største ulykkene,
den verste elendigheten skylder vi fremdeles menneskene
selv. For en forferdelig ydmygende sannhet!
Det er ikke kulturen, det er de gamle villdyrinstinkter som har
ført massene vill, og ved suggesjonens makt revet dem med på de
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
