Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - I verdenskrigens spor - Krigsfangeliv. Hjelpearbeidet - Nansen overtar hjelpearbeidet. Sender hjem 447 604 krigsfanger
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
FRIDTJOF NANSENS SAGA
346
er sagt «utrenet i utenrikspolitisk tenkning og behandling av uten*
riksspørsmål». Like før verdenskrigen brøt løs, øinet vår høieste
politiske ledelse ikke annet enn den bekjente «skyfri himmel». Og
efter uværet var parolen å være utenfor fremdeles.
«Den norske Forening for Nasjonenes Liga» optok straks et
energisk arbeide. Den hadde to opgaver. På den ene side gjaldt
det å vekke interesse for folkeforbundstanken i Norge, så landets
tilslutning kunde være sikker når den nye organisasjon blev satt ut
i livet. På den annen side gjaldt det å virke for at det planlagte
folkeforbund kunde få en organisasjon som ikke skjøv de små sta*
ters interesser helt i bakgrunnen. Organisasjonsspørsmålene blev ut*
over høsten og vinteren inngående drøftet i det råd den norske
folkeforbundsforening fikk. Her møttes landets første sakkyndige
til meningsutveksling under ledelse av Nansen. De som foruten
Nansen selv gav rikest bidrag til diskusjonen var dr. Michael Lie,
den senere professor i folkerett, — dr. Wilhelm Keilhau, nu profes*
sor i samfundsøkonomi, advokat Johan Bredal og stortingsmann
Johan Castberg, som foreningens næstformann. Resultatet av ord*
skiftene blev at rådet vedtok en rekke «grunnsetninger», som blev
trykt i et stort antall eksemplarer på norsk, engelsk og fransk ; disse
grunnsetninger fant rik anvendelse i foreningens agitasjon både innen*
lands og utenlands.
Det stod imidlertid klart for lederne av foreningen, at skulde
der virkes for den norske opfatning av det vordende folkeforbund
med eftertrykk, måtte Nansens personlige autoritet utnyttes. I februar
1919 reiste derfor Nansen over til London for å agitere; han blev
ledsaget av dr. Keilhau og løitnant Odegard Omejer, som var for*
eningens sekretær. Kort efter hans ankomst holdt den store britiske
forening for nasjonenes liga en stor bankett i Creterion Hall; her
var Nansen hovedtaleren. Av de mange innlegg var der ikke noget
som blev hørt på med så stor opmerksomhet som Nansens. Det
blev stenografert og referert i avisene, og hvor han beveget sig var
det med et kjølvann av journalister. Men av langt større viktighet
enn denne tale var det arbeid Nansen gjorde underhånden. Han
opsøkte nemlig en rekke av de ledende politikere og fremholdt for
dem sitt og den norske forenings syn.
Imidlertid pågikk forhandlingene om fredstraktaten i Paris.
Nansens venner i London og det britiske arbeidsutvalg henstilte
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
