Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - I verdenskrigens spor - Flyktninger. Russiske flyktninger
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
I VERDENSKRIGEN Sl SPOR
361
hungersnøden i Russland var de politiske flyktninger fra Russland
ofte de verste motstandere mot Nansens arbeide mot hungeren.
Det var i deres øine å hjelpe sovjetregjeringen.
Nansen måtte begynne sitt arbeide for flyktningene under mange
vanskeligheter, og med meget små pengemidler. Regjeringenes svar
på hans første henvendelse var i regelen ikke imøtekommende.
Mange land hadde en stående ordre om ikke å slippe nogen russer
inn. Regjeringene mente de hadde byrder nok allikevel.
«Er menneskenes følelser blitt sløvet?» spør Nansen. «Har de
hørt om for megen nød og elendighet? Før skulde der ikke så stor
ulykke til : en brann ien by, et lite jordskjelv, en skare husville
mennesker, og alle for op og måtte gjøre noget for å hjelpe.1
Fra tusener og tusener av hjemløse flyktninger, og lidende og
døende mennesker i forskjellige land lyder nu nødropene. Folk
hører dem, men blir helst sittende.
Fra Mosel telegram om hårreisende jammer, tusener av fordrevne
kristne, kvinner og barn røvet, voldtatt, uten klær, prisgitt sykdom
og vinter og elendighet, de som er tilbake i fjellene vil dø av sult.
Fra Marokko kommer lignende bud om tusener av. flyktninger i
umenneskelig nød. Fra Lille*Asia hørte vi om mangfoldige tusener
menn sendt til det indre som fanger, og de fleste forsvunnet, buk*
ket under, men ingen hefter sig videre ved det. Over Europas
mange land er spredt hundretusener av hjemløse flyktninger: rus*
sere, armeniere.
Det er så megen nød at den private offervilje ikke strekker til,
regjeringene, særlig de som var med på å styrte i all fall mange av
disse mennesker i ulykke, må gi en håndsrekning. Men hvor van*
skelig! Først må det jo undersøkes om papirene er i orden, om
ikke det å hjelpe kan få uheldige følger, om man ikke kunde komme i
skade for å hjelpe en sovjetregjering, om rifkabylene kan anerkjen*
nes som krigførende makt, så man har lov til å hjelpe de døende
flyktninger, og meget mere, som altsammen selvsagt er spørsmål av
stor diplomatisk betydning, men imens dør de som lider, og det
blir jo i all fall ferre å hjelpe. For oss som lever i rolige, borger*
lige forhold er det visstnok vanskelig helt å fatte hvad flyktningers
lodd virkelig vil si, selv bortsett fra de grusomheter de har vært
utsatt for. Hjemløse, uten fedreland, uten borgerlige rettigheter,
1 F. N.: Flyktninger. - Politikkens kronik 30-1-26.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
