Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - I verdenskrigens spor - Flyktninger. Russiske flyktninger
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
I VERDENSKRIGENS SPOR
371
krefter, men enda makter han å tvinge både sig selv og Folke*
forbundet til å fortsette. Den franske greven fra Quay d’Orsay
følte nok at det var grunn til å holde alvorlig fast på Nansen.
Og Nansen gjenoptok hele sitt lederarbeide. Centralstyret for
dette arbeide skulde innlemmes i Folkeforbundets sekretariat, og ar*
beidet søkes avviklet i løpet av 10 år. Den 10de forsamling, 1929,
gav planen sin tilslutning foreløbig for et år, som et forsøk.
Nansen var i kast med planer om nye tiltak, blandt annet land*
brukskolonier for 63 000 flyktninger. Så kom hans uventede død i
mai 1930. En engelsk forfatter sier : l «Ingen annen mann hadde
nytt den respekt og tillit som Nansen, og alle tidligere ordninger
hadde som forutsetning å la hans enestående personlighet og dyktig*
het ha fritt spillerum.»
Den Ilte forsamling gikk så til en annen og endelig ordning.
Den politiske og juridiske side av arbeidet blev overlatt til sekreta*
tariatet, som skulde stå i forbindelse med nasjonale «korresponden*
ter» i de forskjellige land. De humanitære opgaver som Nansen
hadde ofret sig for, blev skilt ut og lagt til et kontor som fikk
Nansens navn, «Nansens internasjonale kontor for
flyktninger», det er stillet under Folkeforbundet. Regjeringer,
Forbundets sekretariat og velgjørende organisasjoner er representert
i dette kontoret.
Max Huber, president for Internasjonale Røde Kors, blev
formann for Nansenkontoret.
Fra 1936 er det nordmannen, rettspresident Michael Hansson.
I 1930 var det nogen hundre tusen flyktninger i Europa og
Asia uten ordnede forhold. Den økede depresjon i landene gjør
ikke utsiktene lysere. Det var 108 000 russiske og armenske barn
i stor nød.
Folkeforbundet arbeider så videre i Nansens spor, i håp om
innen utløpet av 1938 å få alle flyktninger anbragt, enten i de land
de er fra, hvad der vel er liten utsikt til, eller som borgere i de
land de er i, eller også at disse lands regjeringer kan overta arbeidet
for dem.
1 C. A. Macartney: Refurgees. London 1931.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
