Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - I verdenskrigens spor - Greske og tyrkiske flyktninger. «Historiens største folkeflytning»
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
FRIDTJOF NANSENS SAGA
374
Hver dag fryk*
telige skuespill når
flyktningene trengte
gjennem portene.
Gjerdene var besatt
med spiker. Nogen
kaster sine småbarn
og bylter over gjer*
dene, og prøver selv
å klatre over, men
kastes tilbake av sol*
datene. Alle våben*
dyktige menn blir
Nansen i Genf i samtale med en russisk journalist.
holdt tilbake. Nogen prøver å spille gamle eller syke, men det lykkes
ikke ofte. — En fryktelig hete, kvinner gråt, besvimte, blev vanvit*
tige. Skitne, halvdøde, skurvete barn suger mødres tomme bryster.
En ung gutt segneferdig under en bør av familiens eiendeler, faller
ned mellem bryggen og skibet han skal ombord i, og drukner. Moren
skriker og slår sig for brystet, og rives vekk av folkestrømmen.
En ung greker blir arrestert og ført tilside. Han tar sig til
strupen, med en kniv skjult i hånden, blodet strømmer ut, skilt*
vakten ser på ham uten å foreta sig noget. Fangen kaster sig ned,
slår hodet mot en stein, da det hele ikke hjelper, hopper han på
sjøen; han flyter op, tvinger hodet under vannet, blodcirkelen om ham
blir større og større. Tyrkerne som ellers var spendable nok med
sine kuler på de flyktende som la på svøm, hadde ingen kule til*
overs til denne greker. Da han ikke lenger rører sig, vasser en
tyrker ut, trekker liket i land, undersøker lommene, sleper det så
med ansiktet ned i støvet tilside, slenger det siden op på en vogn,
som kjører avsted med det.
Efter hver embarkering ligger der døde og døende igjen på
bryggen. Der sitter en gammel mann igjen i en stol, med et klæde
over hodet, — over knærne en stokk som hans hender hviler på.
Han er latt igjen av sine, han var jo død. Innen porten blev åpnet
igjen, blev han kastet i sjøen1.
Nansen var i Genf i disse dager. En formiddag, den 18. sep*
tember fikk han telegram fra oberst Procter ved Nansenkontoret i
1 Fra Clare Sheridan : Uten omsvøp.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
