Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - I verdenskrigens spor - Den armenske tragedie. «Et bedradd folk»
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has been proofread at least once.
(diff)
(history)
Denna sida har korrekturlästs minst en gång.
(skillnad)
(historik)
armenske regjering overtok vanning og drenering. Nogen rike armeniere
i Europa og Amerika hadde gitt et tilsagn om å gi en tredjedel
av dette beløp, men de kunde ikke bli enige med de bolsjevikiske
myndigheter om betingelser og garantier, og tilbudet falt bort. Den
tyske regjering, som ingen forpliktelser hadde overfor Armenia,
lovet en kreditt på 50 000 pund, og regjeringene i Grekenland,
Luxemburg og Norge lovet nogen mindre bidrag. Men
ententemaktene satte sig imot hans forslag, og så måtte han gi op.
Nansen foreslo da i 1927, for Folkeforbundets Råd å opgi arbeidet
fora overføre armenske flyktninger til Armenia. Visstnok hadde
ententemaktene lovet dem frihet og et uavhengig hjemland, men var ikke lenger
villige til å yde noget offer for å opfylle disse løfter, og det var ikke
Folkeforbundet verdig å fortsette med en opgave som det ikke vilde løse.
Men da sprang de op den ene efter den andre og bad ham om
ikke å gi op. Og Rådet besluttet enstemmig å be Nansen rette en
inntrengende opfordring til Folkeforbundets medlemmer om å yde
det nødvendige lån for å gjennemføre Nansens plan. Og Nansen
holdt den 26. sept. 1927 en tale til Forsamlingen med en
inntrengende appell om å innfri løftene til det armenske folk. En del
regjeringer, men hverken Frankrike eller England, lovet å yde bidrag.
Skjønt Nansen fant resultatet lite opmuntrende, mente han
likevel i 1928 at noget kunde gjøres, men da han spurte Rådet om
det ønsket at arbeidet skulde foregå under Forbundets ledelse, vilde
det nu ikke uttale sig om dette, men sendte saken til Forsamlingen.
Efter megen debatt i 6te kommisjon endte det med at Nansens
forslag blev anbefalt, og Forsamlingen vedtok forslaget om at
arbeidet blev å utføre under Forbundets ledelse.
Men resultatet blev at Nansen i 1929 måtte meddele at han
ikke kunde reise lån, hvorfor han foreslo at Forbundet opgav sin
befatning med saken, hvilket kommisjon og Forsamling vedtok.
Dypt skuffet, nedtrykt og harm var Nansen ofte over
stormaktregjeringenes ubrytelige passivitet. Også overfor Folkeforbundet lar
han sin harme bruke sterke ord.
Fra kapitlet «Farvel til Erivan»:
«Så megen kamp, så megen nød, så megen endeløs lidelse og
elendighet om og om igjen — og så lite av seier.
Lidelse ja, gjennem den skal jo menneskene lutres, de som er
sterke nok. — Men finnes det da noget folk på hele jordens krets
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
