Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Hungeren i Russland og Ukraina
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has been proofread at least once.
(diff)
(history)
Denna sida har korrekturlästs minst en gång.
(skillnad)
(historik)
trekkdyr, traktorer, redskaper og maskiner for næste år, som ellers vilde
bli en enda verre tragedie.
Sulten gav ny vekst til krigstidens herjende følge av farsotter,
kolera og flekktyfus især. Man regner med for årene 1918—22
20—30 millioner tilfelle av flekktyfus, og en dødelighetsprocent av
20—25. Flekktyfus smitter ved lus, og dem var det ikke dyrtid på.
Dødeligheten kan gå op til 50 pct. og ennu høiere der sulten har
undergravet helsen. I «dødsleiren» Totskoje døde av 25 000
krigsfanger de 12 000 av flekktyfus. Der den har rast i lengere tid
opstår en viss immunitet, så dødeligheten kan gå ned til det
ubetydelige. For vesteuropeere er flekktyfus særlig farlig. Patienter over
45 år har små chancer. Av Nansens følge i november—desember
1921, — de var fem, fikk de tre sykdommen, og to døde, lægene
Farrar og Pardo. Kulden hemmer ikke denne sykdom, den bare
øker lusenes menneskekjærlighet. Koleraen blomstrer i
sommervarmen, rapporter melder om en dødelighet av 40 til 65 pct. Blandt
millionene av hjemløse barn herjet tuberkulosen og annen sykdom,
ikke minst veneriske. Småbarndødeligheten kunde gå op i 80 pct.
Hertil kom Russlands gamle plage malariaen. Ifølge
Folkeforbundets malariakommisjon er malaria verdens mest utbredte sykdom, og
en verre folkeødelegger endog enn flekktyfus. Når folkemengden
i europeisk Russland gikk ned med 23 millioner fra 1914 til 1924,
og det dyrkede areal blev redusert med 50 pct., skal malariaen være
en vesentlig årsak. I 1923—24 var 60—70 pct. av befolkningen fra
Moskva til Svartehavet og Romania angrepet av malaria.
Nansens aksjon overfor Det høie Råd reiste en bølge av
medfølelse i verden, hos mennesker i hvis hjerter politikken ikke hadde
drept all menneskelig følelse.
Røde Kors’ Internasjonale Komite, som hadde
henvendt sig til Nansen og fått hans ja 12. august, holdt 15. august
en konferanse i Genf av 48 Røde-Korsforeninger og representanter
for 13 regjeringer, med tilsammen 80 delegerte. Konferansen utnevnte
Nansen til sin høikommissær for sitt hjelpearbeide i Russland. Den
27. august var Nansen i Moskva og fikk en overenskomst istand
med Tchitcherin om ordningen av hjelpearbeidet. Nansen blev
dessuten betrodd den særlige opgave å være mellemmann mellem
sovjetregjeringen og vestmaktene, for å få reist et lån av 5 millioner pund
til «de øieblikkelige skritt», og 5 millioner til gjenreisningsarbeidet,
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
