Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Hungeren i Russland og Ukraina
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has been proofread at least once.
(diff)
(history)
Denna sida har korrekturlästs minst en gång.
(skillnad)
(historik)
Finnland, Sverige. Ved et lån av 5 millioner pund kan undere ennu
opnåes, men ikke en dag er å spille. — Hvis jeg kan være til nogen
hjelp er jeg helt til disposisjon.»
Men regjeringene gikk ikke til aksjon, ikke den britiske heller.
Den engelske forfatter og historieskriver H. G. Wells skriver i
sin verdenshistorie: «Den britiske regjering, som hadde brukt et
hundre millioner pund på ulovlige krigsoperasjoner mot sine
tidligere allierte, smusset til Storbritannias gode navn i verden ved å
avslå enhver ydelse til hjelpearbeidet. Så lite hadde man ennu
tilegnet sig den leksjon om menneskelig solidaritet som verdenskrigen
burde ha lært menneskeheten.»[1]
Efter reisene i Russland drog Nansen avsted på den store
agitasjonsreise til Europas og U. S. A.’s storbyer, skildret nøden og viste
frem lysbilleder, også kinobilleder, som han selv hadde tatt, et
«redslenes album».[2]
Alle dyr opspist, like til hunder og katter, ja alt levende, om
det var aldri så langt nede i dyreklassene. Endog stråtakene på
husene blev brukt til mat, ikke bare for husdyrene, men også for
mennesker, takhalmen blev malt til pulver og blandet op med gras,
mose, lauv og bark, opskavede hover og klauver, kokt i vann til en
grøt. Virkningen av slik føde viste sig sterkest hos barn, magen
svulmet op, kroppen ellers bare skinn og ben, ansiktet oldingaktig
innskrumpet, hvis det ikke var vattersottig opsvulmet.
Østerrikeren Dwinger, i mange år krigsfange, skildrer i en av
sine bøker slike barn, en tro kommentar til Nansens billeder: «De
ligner store padder, med smale, kantede ben, som huden slenger
slapt om. Magen er voldsomt opsvulmet, enden derimot aldeles
ihopskrumpet, istedetfor en runding, besatt med rynker. De fleste
holdt hendene presset mot magen. Ansiktene ser ut som visne
gubbers, øinene ser så gripende på den som går forbi at en må tvinge
sig for ikke å skrike høit. Siden utbruddet av borgerkrigen har flere
hundre tusen sultet ihjel.»
Fra Nansens foredrag: «Bøndene selv forlater byene[3] og drar
bort, dels mot vest, dels mot øst. Som føde underveis har de den
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
