Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Hungeren i Russland og Ukraina
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
HUNGEREN I RUSSLAND OG UKRAINA
423
Fra London til Paris en fredag, lørdag i Haag, søndag skulde
han talt i Kjøbenhavn, men et trafikkuhell tvang ham til å sløife
Kjøbenhavn, og dra videre over Berlin til Stockholm. Til gjengjeld
lot han sitt foredrag offentliggjøre i «Politiken» 26—28. februar og
1. mars. I begynnelsen av mars er han hjemme i Oslo, holder et
møte med Oslo*pressen, meddeler med rystende detaljer om til*
standen i Russland. Og uttalte så at han ikke kunde tenke sig
nogen mere barbarisk og umenneskelig grusomhet enn den motstand
og løgntrafikk som Russlands motstandere i disse dager hadde utfoldet
for å komme barmhjertighetsarbeidet til livs, ord som hadde adresse
også innenfor Norge.1 Hadde hjelpen kommet den høst (1921),
hadde alle kunnet frelses. Transportforholdene gjorde det nu somme
steder umulig. —
— «Audiensen er slutt. Professor Nansen reiser sig, og et trett
smil lyser et øieblikk op i hans ansikt. Og snart skal han fort*
sette videre på sin overmenneskelig anstrengende reise over en is
som er hundre ganger forferdeligere enn polarhavets, som han
engang overvant, — en avstumpet menneskehets isnende hjerte*
kulde.»
1 Samtidig med at innsamlingen til Nansens hjelpearbeide begynte, blev det
ra et annet hold satt i gang en innsamling for å hjelpe befolkningen i Nord*
Norge. Det kom inn to millioner. Da nøden var rikelig avhjulpet, var det flere
hundre tusen kroner til overs. Samtidig blev Nansens hjelpearbeide kraftig mot*
arbeidet i vedkommende presses spalter : Nansens arbeide var selvfølgelig meget
tiltalende, men det var en uløselig opgave, som burde overlates til de nasjoner
som visste med sig selv at de ikke hadde nød og elendighet innen sine egne
grenser. Det gikk ikke an å sende mat og hjelp forbi våre egnes dør innover
de russiske stepper, o. s. v.
Dernæst det velbrukte argument at hjelpekomitéen ikke kunde kontrollere
utdelingen. I et intervju sier intervjuets objekt: «Så lenge man hjelper bolsjevis*
men å holde liv i befolkningen, så lenge vil regjeringen fortsette sin virksomhet,
og før den er slutt, blir ikke Russland igjen lykkelig.»
Så kunde man med rolig samvittighet la millioner av mennesker lide og dø.
Det var den samme kyniske tankegang, eller med en annen benevnelse:
politiske hensyn, som gjorde sig gjeldende innenfor politiske kretser i Genf og
hos mektige aviser i VestÆuropa. At den slags hensyn også var til stede i Norge,
overrasket vel ikke Nansen, men gjorde ham hjertelig vondt.
Det fremkom i pressen harmfulle protester fra NordsNorge, ikke over at det
blev bragt hjelp til nødlidende der, men at tilstanden i Nord*Norge blev utnyttet
til å hindre et hjelpearbeide overfor en nød som Europa aldri har hatt noget
sidestykke til.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
