Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Hungeren i Russland og Ukraina
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
HUNGEREN I RUSSLAND OG UKRAINA
425
en mann —.» Bladet minner om hans dådsrike liv. «Og nu stod
han her for å bringe hjelp til Russland, opbydende hele sin frem*
ragende begavelse til organisasjonen av denne opgave. Vi kunde ikke
annet; vi følte oss takknemlige mot forsynet at der eksisterer en slik
mann.»
Han talte uten sterke ord, kjensgjerningenes gru gjorde det
overflødig, gjennem billedene førte de, som en tilhører i Stockholm
i Blasieholmskyrkan skriver, et voldsomt sprog, som gikk til marg
og ben. Folk gråt, somme vendte sig bort, de orket ikke se mere,
nogen besvimte. Stedets høitid la sin makt til. Den dype bevegede
røst bar ordene frem fra prekestolen, mens billedene fra sultens og
dødens stepper strømmet ut fra koret, fra lerretet ved alteret. «Vi
ser dem flimre gjennem våre tårers sjø.»
Til slutt, med uret i hånden, bilen utålmodig utenfor sier han:
«Jeg sier det nu og jeg vil bli ved med å si det: aldri glemmer
jeg de russiske barns dødsfortvilte øine. Frels Russland!»
Nansen skynder sig til bilen, som suser avsted med ham til nytt
arbeide for sultende og døende millioner. Og journalisten fra et
annet land som har møtt op her, sammenfatter sine tanker og inn*
trykk, sin ærbødighet og beundring for Nansens samaritangjerning
i dette uttrykk: «Kirketårnene bøier sig i natten hvor han kjører frem.»
En norsk journalist avslutter sin beretning 1 om et besøk hos
Nansen på Polhøgda i april samme året: «Intervjuet har vart over
en time. Det har vært som et blikk inn i helvedets redsel, men
dog med et stråleskjær over av stor og beundringsverdig menneske*
kjærlighet —, og da jeg forlater denne merkelige mann som har på*
tatt sig dette filantropiske arbeide, minnes jeg uvilkårlig Olav Åste*
sons ord i Draumkvædet:
Eg hev vori meg upp med sky
og ne*att på svarte dikje,
Eg hev set åt heite helvete
og ein deil av himmerikje.
Nansens appell til den menneskelige del av menneskeheten be*
svartes på en måte som verden vel ikke har oplevet maken til. Det
var rikfolk som fulgte den danske forlagsbokhandler Chr. Erichsens
eksempel; — Nansens engelske venn major Daves med 5000 pund
var en av dem, to kvekere gav sammen omtrent alt de eide,
1 Dagbladet 12. 4. 22 ved Spectator (Hjort Johansen).
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
