Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Rapporter fra Nansenmisjonen - Et gløtt inn i Nansenarkivet
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
FRIDTJOF NANSENS SAGA
442
måned, i barneasylene dør over halvparten, tusener utvandrer, 6 000
hus står tomme. Regjeringen og kvekerne og amerikanerne, foruten
Nansen*misjonen, før nogen hundre tusen. Alt var opspist, like til
kattene, og halmen på takene. Halvparten av befolkningen vilde ha
omkommet, om hjelpen ikke var kommet. Markens grøde tegnet
bra det år, men kornarealene var blitt så små, av mangel på såkorn
og trekkdyr.
— I Andrevka kjenner alle navnet Nansen. En komité — for
1 1 000 mennesker — ønsker å få sendt en takk til alle land som har
hjulpet: «Takk for all Deres godhet, takk til kamerat Nansen!
Dere er våre frelsere, dere har frelst oss fra den visse død, dere har
hjulpet oss til denne dag til å reise oss igjen, som det er sagt i
Den hellige skrift, at «Kristus er opstanden». — En liten jente, som
har fått sin middag, bøier sig tre ganger til jorden og sier: «Takk
til dem som gir oss mel, melk og andre ting; må Gud gi dem en
god helse!»
Fra et centralstyre utdeltes varene til distriktene, hvor det så
utdeltes tørrmat to ganger i måneden. Voksne fikk 15 funt, eller 6
kg. mel, og 5 funt — 2 kg. — salt sild, og 2 esker fisk eller annen
hermetikk og 6 suppebriketter, barn fikk mindre mel og sild, men til
gjengjeld fikk de ris, melk, tran som de dyppet brødet i, sukker
eller sjokolade. Folk led av salthunger, derfor likte de den salte
silden fra Norge, de vilde gjerne ha saltlaken som var igjen i tønnene.
Rundt om i hungerdistriktene blev oprettet kjøkkener, hvor barn fra
6 til 16 år kom og fikk varm mat. Barn under 6 år fikk maten
bragthjem; meget få hadde såpass klær at de kunde gå ut i kulden.
Det viste sig snart at tørrmaten var den mest praktiske form, når det
gjaldt massebespisning.
Riktignok førte tørrmatsystemet, med utdeling to ganger i måne*
den, til at mange spiste sine porsjoner for fort op, så måtte de ta
til med surrogatforet i ventetiden ; opsvulmede mager og vattersottige
stolpeben var derfor ikke sjeldent der maten blev utdelt på den
måten.
Som ellers i Russland var det smått med sykehus, læger og
medisin også i Andrevka. Der var et hospital, med 50 senger. Der
blev en dag bragt inn 200 syke, de var næsten bevisstløse, det var
kolera, tyfus og malaria iblandt dem, og alle bar de sultens merker.
På et annet hospital, i Nikolajev, lå det 200 lik i kjelleren, man
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
