Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nobels fredspris til Nansen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
f
NOBELS FREDSPRIS TIL NANSEN
477
men det er ikke mer politikk verden nu trenger, ikke nye politiske
programmer, — verden har bare hatt altfor mange av dem. Til slutt er
det nu heller ikke annet enn kamp for makt politikernes kamp går ut på.»
«Kanskje hos diplomatene? De mener det kanskje også bra
nok ; men de er nu engang en steril rase, og de har bragt menneske*
heten mer ondt enn godt ned gjennem tidene.» — Han minner dem
om Oxenstiernas berømte ord til sin sønn: «Du skulde bare vite,
med hvor liten visdom verden blir styrt.»
«— — — det europeiske samfund er en ball i hendene på sam*
vittighetsløse spekulanter, politiske spekulanter, pengespekulanter, —
klodrianer for en stor del, undermålsmenn som ikke forstår hvor det
bærer hen.»
Grunnstemningen i folkene er håpløshet, mistillit til alt og alle.
Uten tillit blir det ingen fred, bare fortsatt krig, uten blod, men
blodig nok.
Nansen tror ikke på det enkelte lands politikere, redningen er
samarbeidet av alle nasjoner i ærlig vilje. Men han tror på Folkenes
Forbund, han forteller hvad det allerede har utført av fredsarbeide
med sin megling og ordning av vanskelige konflikter mellem na*
sjonene, av hjelpearbeide for krigsfanger og flyktninger. Hans tro
på Folkenes Forbund gav ham «troen på morgenrøden.»
I desember 1926 talte Nansen igjen ved fredsprisens utdeling
(for 1925 og 26) til Dawes og Locarno*mennene Briand, Chamberlain
og Stresemann.
Nansen kan igjen holde mønstring over verdens tilstand og
Folkenes Forbunds andel i den.
I 1923 så det mørkt nok ut. Fredsbetingelser som er diktert av
hat og lyst til hevn, avler enda mer hat, når den beseirede makt
ikke kan betale. Frankrike tok Ruhr*området. Et voldsomt hat til
Frankrike bredte sig i hele det tyske folk. Og forholdet vakte for*
styrrelse i hele det europeiske produksjonsliv. Man talte om den
næste krig. Da kom fra Amerika den idé å ta Tysklands ydeevne
op til videnskapelig undersøkelse. Dawes blev formann for komiteen.
Dawes*planen av 1924 gav Tyskland de nødvendige lettelser,
og den forutsatte Ruhrs rømning og gjenforening med Tyskland.
Det virket straks på Europas økonomiske liv. Tilliten kom tilbake.
31 — Fridtjof Nansens Saga
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
