Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nansen i Genf
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
FRIDTJOF NANSENS SAGA
480
Så uttaler bladmannen følgende : «Bare gjennem begrensningen
av mannen når vi til hans kjerne.»
Begrensningen og kjernen ligger da i disse den norske blad*
manns opsummerende og vurderende ord : «Han var ingen høvding
i Norge, hadde ingen kongstanke, hørte ikke til de store ånder. —
Vanskelig å finne sammenheng i hans politiske syn og plan i
hans liv. Livet hans er løsrevne episoder, innsatser, kjempetak.»
For et overfladisk syn kan denne vurdering ha et skinn av del*
vis riktighet. Allsidigheten i begavelsen, evnen til innsatser og kjempe*
tak på mange og så forskjellige felter skapte et livsløp med så mange
bukter og sving at det kunde gi både ham selv og andre inntrykk av
«løsrevne episoder». I virkeligheten var det sammenheng nok.
Innsatser og kjempetak kunde skjule for et overfladisk syn den
ting at Nansen var videnskapsmannen, som ikke ønsket annet enn
uforstyrret å bruke sin kraft i videnskapelig forskning. I folks øine
var hans polarforskning vesentlig de lysende idrettsbedrifter. I virke*
ligheten var de videnskapens første store seire på det feltet. Hav*
forskningen er Fram*ferdens kjerne, Nansen som havforsker er i
aller beste sammenheng med Nansen som polarforsker. Den viden*
skapelige forskning var hans savn og lengsel i de mange og lange
pauser som han fylte med innsatser og kjempetak på andre felter,
hvor Norge eller verden kalte ham hen. Men selv under det
svære press av hjelpearbeidet maktet han å fastholde sitt videnska*
pelige arbeide.
Det er likevel ikke sammenhengen vi først spør efter, men inn*
satsen, summen av innsatsene. Det er ikke alltid slik at mennesket
selv får styre efter en plan, sin egen plan, — «vi er redskaper for større
makter; for oss er ikke valg,» som Nansen engang sa.
«De behandlet ham ovenfra*nedad når han blandet sig i spillet
deres.» Det tør være det hendte det. Nu er synspunktet betydelig
forskjøvet, mere nedenfra*opad. Det er sant at Nansen sa om sig
selv: Jeg er ikke politiker. Om denne ikke*politiker sier Lord
Cecil, selv en av Folkeforbundets store førere, at Nansen var en av
de få skandinaviske statsmenn, som har vunnet et verdensnavn, —
at han i Folkeforbundet stod i aller*første rekke. I sin innvielsestale
på øen Wight 29. juni 1933 sa lord Cecil om Nansen at han var
en «stor diplomat». Den karakteristikk var ikke alle diplomater
med på mens Nansen levet.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
