Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nansen i Genf
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
FRIDTJOF NANSENS SAGA
484
skapere av Folkenes Forbund. I Forbundets første og fortvilet kri*
tiske dager gjorde Nansens innsats kanskje fremfor nogen annens
Folkeforbundet til en levende realitet i verden. Gjennem 10 år ydet
han det mest intense arbeide nogen har gjort i internasjonale saker.
Med den absolutte uselviskhet, med den styrke og grundighet han
hadde trenet op i sitt videnskapelige arbeide, med det moralske mot
som var like stort som hans fysiske mot.
Nansen var alltid parat til å bringe frem saker som trengte
diskusjon, selv når dette ikke var nogen særlig lett eller takknemlig;
opgave, som da det gjaldt Albanias innlemmelse i Folkeforbundet
eller de ømtålige mandatsaker eller slavehandelen eller Lille#Asia eller
Korfu4tonflikten, overalt hvor det gjaldt å verge de mindre sterke
stater mot stormakter.
Nansen hjalp lord Cecil i kravet om åpen og offentlig forhand*
ling i Forsamlingen, i Rådet og i komiteene. Da Folkeforbundet
startet, var det mange slags forvirrede tanker og forslag om Forbun*
dets formål og ordning. Menn som Cecil, Motta (Sveits) og Nansen,
forstod fra første stund at Forsamlingen må være en parlamentarisk
institusjon, under full offentlighet. Det gammeldagse diplomatis
ånd og metoder var Nansen en alltid parat motstander av. Forsam*
lingen skulde være verdens samvittighet, rettens årvåkne og parate
vokter, ikke bak lukkede dører, ikke i hemmelige møter og private
forhandlinger. Alt under 1. Forsamling var komiteene begynt med
å holde private møter. Nansen hjalp Cecil i kravet om offentlig;
forhandling også i komiteene, og slik blev det under 2. Forsamling.
Men i 1926 da det gjaldt Tysklands innlemmelse i Folkeforbundet,,
en sak Nansen tok sig kraftig av, var det mangt som helst skulde
ventileres om underhånden, i såkalte tepartier. Nansen var en»
av de første til å få gjort ende på disse hyggelige møter bak te*
koppene.
Nansen tilbakeviste teoriene om at stormaktene må ha den av*
gjørende stemme i Folkeforbundets affærer. Før og under Forbun*
dets start var han den ivrige talsmann for de nøitrale lands tilslut*
ning, uten dem kunde det ikke bli noget virkelig Folkeforbund.
Innen Forbundet blev han lederen for de små stater, talsmannen for
deres rett og betydning. De små stater representerer 250 millioner
mennesker, og deriblandt nogen av de mest civiliserte nasjoner»
ingen av dem må trampes ned. Derfor må de stå sammen, være
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
