Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nansen i Genf
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
FRIDTJOF NANSENS SAGA
486
hadde den store videnskapsmanns høie sum av synsk fantasi og en
gjennemtrengende grundighet i undersøkelsen. Når han så var nådd
til veis ende med undersøkelsen, og hadde gjort sitt valg, så var
han sikker, og så gikk han med sinnsro løs på å realisere sin idé,
gikk med sinnsro på tvers av alle autoriteters innvendinger. Smi*
dighet var en egenskap det var mindre plass for, mindre bruk for,
i det kompleks av egenskaper som utgjorde hans karakter, hans
styrke. Dette hindret ikke at han på felter hvor han var like så
ukjent som sine medarbeidere, var åpen for drøftning og råd.
Baker sier at den som hadde overvært nogen møter i Forsam*
lingen, blev slått av hvor god en forhandler og debattant han
virkelig var.
Kanskje vil han ikke bli erindret som den store taler. Det
vanlige veltalenhets ideal var han ikke. Den strømmende tale, som
glitrer av ånd og vidd, med den vel beregnede variering av stemme*
bruk, minespill og bevegelser og points, der var ikke stort å nyte
av den slags. Men, gjenkall i erindringen hans 17. mai tale i 1905,
den huskes ennu, eller hans minnetale over Roald Amundsen, optatt
på Columbia*selskapets grammofonplate, han kunde være overor*
dentlig veltalende. De som hørte hans taler i Folkeforbundet i
september 1921, da han søkte å bevege Folkeforbundet til å yde
hjelp til de hungrende ved Volga, vil aldri glemme inntrykket av
ordene og av mannen. Der stod en mann bak ordene. Det var
mannen selv som var veltalenheten, langt ut over ordenes. Og når
alle ord er glemt, vil hans skikkelse stå i slektenes minne som inkar*
nasjonen av den ånd og idé som Folkeforbundet skulde realisere.
Han var en mann slik som vi ønsker en mann skal være, og
vi aner nu da han er borte, at betingelsen for at Folkeforbundet
skal kunne realisere sin idé, er at Nansens karakter, hans mot ikke
minst, gjenopstår i Forbundets ledende menn.
Tysklands delegerte, grev Bernstorff, tilla Nansens virksomhet
i Genf den aller største betydning. Nansen hadde alltid ment at
det var en stor feil begått dengang Forbundet blev startet, ved at
Tyskland blev holdt utenfor. Han la sig hårdt i selen for åfå
Tyskland med i Forbundet. Bernstorff forhandlet personlig med
Nansen om Tysklands inntreden, og Nansen formidlet denne ved
sin reise til den tyske rikskansler Marx i 1924. Nansen overbe*
viste Marx om at Tyskland ikke lenger måtte holde sig på avstand,
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
