Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nansen i Genf
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
FRIDTJOF NANSENS SAGA
494
blev medlemmene enige om at enhver konflikt mellem Forbundets
medlemmer som er egnet til å føre til et brudd, ligger innenfor
Forbundets virksomhet, og det er Rådets plikt å beslutte i saken i
overensstemmelse med Paktens artikkel 15. Der blev så senere bragt
i stand slike formuleringer av hvordan Pakten skal forståes, at ikke
noget medlem av Forbundet skal forstå denne slik som den italienske
regjering gjorde i Korfu*konflikten.
Skjønt Nansen ikke hadde anledning til å komme til orde i
Rådet, gjorde hans personlighets makt og mot sig gjeldende likevel,
og det i høi grad. Så skarpt som nogen så han at Forbundets svikt
i en sak som denne kunde få skjebnesvangre følger for Folkefor*
bundet selv. Han blev et samlingens tegn for dem som forstod at
det gjaldt Folkeforbundets prestige. Philip Noel Baker brukte så
sterkt et ord : «Under Korfu*forsamlingen reddet Nansen Forbundet
fra ødeleggelse. Poincaré hadde forferdet Genf ved å støtte Musso*
lini. Robert Cecil kjempet med fortvilelsens mot og uovertruffet
dyktighet og klokskap i Rådet for å redde Forbunds*pakten uten
samtidig å sprenge Forbundet. Utenfor Rådet var det Nansen som
støttet Cecil ; det var ham som samlet de små statene og holdt deres
rekker sammen, som påvirket Rådets medlemmer, og som opmuntret
delegasjonene til Forsamlingen og pressen.»
Den 28. september, den samme dagen de greske myndigheter
igjen overtok Korfu, forela Rådets formann for Forsamlingen beslut*
ningen om å henvise rettsspørsmålene ikke til Haag*domstolen, men
til en juristkomité. Hvert medlem av Rådet skulde velge en jurist
og disse jurister sammen med sekretariatets juridiske avdelings
direktør skulde danne juristkomitéen. Den tok spørsmålene til be*
handling først i 1924, og resultatet var Folkeforbundet ikke tilfreds
med. Komiteen stod splittet og undvek et bestemt svar.
Debatten i Forsamlingen 28. september blev innledet av Branting»
som blev hilst av stort bifall da han steg op på talerstolen. Han.
beklaget at det ikke hadde vært mulig å få Rådet til å sende retts
spørsmålene til Haag*domstolen, den mest kompetente myndighet,,
han beklaget at Grekenlands bøte av de 50 millioner lire ikke blev
behandlet sammesteds, og at Janina*rapporten holdtes hemmelig.
Og sluttet med:
«Det som er skjedd, understreker den vitale interesse av at
Forbundets organer kan fylle sin opgave hvor det gjelder å løse
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
