Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Et eftermæle - Et testamente - A Book of Homage
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
FRIDTJOF NANSENS SAGA
502
Ved Nansens bålferd uttalte universitetets rektor Sem Sæland:
«I dette forsoningsarbeide og samarbeide som han har hatt så stor
del i, aner vi spiren til en stor folkeånd og folkerett og en utvik*
ling som kanskje engang i fremtiden vil gi hans liv ennu større
betydning enn den vi kan overse idag. Ikke for ingenting har vi
sett at man har kalt ham verdens største borger.»
I sin tale «Fred», like før jul 1922 i Oslo, en kort tid efter at
han fikk Nobels fredspris, sluttet han med de ord som tør bli stå*
ende som hans testamente, hans «siste vilje»:
«Hver og en av oss kan bli arbeider i fredsfyrstens fylking på
dens seiersgang over jorden for å reise den nye slekt — for å bringe
næstekjærlighet og ærlig fredsvilje — for å bringe arbeidsvilje og
arbeidsglede tilbake til menneskene — bringe troen på morgenrøden.»
Det er den største arv og ære.
Fridtjof Nansen har efterlatt til Folkenes For*
bund: å bli Nansens testamenti exsecutores.
A BOOK OF HOMAGE
Ingen nasjon har vel som den britiske forstått å vurdere en
mann som Nansen. Det var med god grunn at Nansen aldri følte
sig som en fremmed i England og Skottland. I Genf hadde Nansen
ingen trofastere kampfeller enn sine engelske venner, menn som lord
Cecil og Philip Noel Baker. I Folkeforbundets historie vil lord
Cecil og Nansen stå som et fosterbroderpar, som all eftertid vil
beundre.
Den britiske vurdering av Nansen kom vektig og vakkert til
orde i det offentlige møte til Nansens ære som blev holdt i London,
i Royal Society of Arts, den 14. juli 1930. Møtets ophav og leder
var J. Howard Whitehouse, styreren av Bembridge School på øen
Wight. Det var han som med sine gutter besøkte Nansen på Pol*
høgda i 1928, en reise som gav støtet til at Whitehouse i 1930 fikk
i stand en komité for å bringe Nansen en hyldest ved å frelse Fram
fra den undergang som norsk likegyldighet truet den med. I denne
komité satt mange av Englands betydeligste menn.
I møtet den 14. juli deltok som talere bl. a. lord Cecil, pro*
fessor Ph. Noel Baker og lederen for en delegasjon fra Armenia.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
