- Project Runeberg -  Fridtjof Nansens saga (1940) /
532

(1940) [MARC] [MARC] Author: Jon Sørensen
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Siste dager og død

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

532
SISTE DAGER OG DØD
Like til sitt siste leveår syntes Nansen merkelig urørt av alder og
’ slit. Et halvt år før hans død, da jeg sist så ham, var hans
skikkelse og vesen ennu preget av styrke og liv. I vuggegave hadde
han fått en prektig kropp og en rikt utrustet hjerne, en allsidig og
kraftig trening av begge hadde gitt ham en sjelden harmonisk ut*
vikling, en sjelden enhet og kongruens av legemlige og åndelige
evner og egenskaper, — av styrke, intelligens, vilje og karakter.
Hans hjerne var til det siste så grofrisk og rik på ideer og til*
tak at han kunde trengt en Metusalems sum av år. Så måtte tiden
nyttes så meget sterkere innenfor den begrensede sum av år som er
et menneske beskåret.
I en alder hvor de flestes kraft har fått et stillere tempo, tar
han på sig en rekke hverv, som Herakles’ berømte tolv blir småting
mot. Dette i tillegg til alt han hadde før, har sikkert også over*
skredet grensen selv for hans kjempekrefter. I tillegg til selve
arbeidsbyrden kommer påkjenningen på et følsomt sinn av all den
lidelse han stod overfor, og aller mest når han måtte stå hjelpeløs
overfor den, og overfor all den dårskap, hat og grusomhet som
ofte var lidelsens ophav. Han slet sig op. Unte sig ikke hvil
nok og heller ikke regelmessig mosjon, bare en slengetur på nogen
få minutter i sin urskog av en park. Når han i de senere år en
sjelden gang fikk revet sig løs og kom til fjells, glemte han sine år
og manglende trening og kunde by sig anstrengelser som neppe var
hvil for et slitt hjerte.
Om den siste skitur til fjells skriver Worm*Miiller, at Nansen
var trettere enn ellers. Han som ellers pleide være langt forut, blev
nu igjen så lenge at hans ledsager gikk tilbake; nede i lien stod

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 18:06:19 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/nansen40/0552.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free