Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Siste dager og død
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
SISTE DAGER OG DØD
537
lering av barnetoget fra alle Oslos skoler forbi katafalken, — all
musikk og hurraer forstummer, flagg og faner senkes, øinene søker
og fastholdes ved den flaggdekte båre, skrittene blir kortere og
stillere.
Presis kl. 13 drønner et tungt kanonskudd fra Akershus, det
innvarsler to minutters stillhet, hver lyd forstummer, biler og trikker
stanser, alle spaserende stanser, alle hatter tas av, hodene bøies, —
bare fuglesangen fra studenterlunden og kurrende duer høres gjen*
nem stillheten.
Filharmoniskes orkester innledet høitideligheten med Griegs sør*
gemarsj, derpå fulgte de tre offisielle talere.
Statsministeren, den siste av talerne, avsluttet sin tale med An*
ders Hovdens vakre dikt:
Mitt liv eg gjev med hugheilt mot
alt det som heiter mitt.
Så blev stillheten brutt av: Ja, vi elsker dette landet, — sunget
av hele folkehavet, et gripende øieblikk.
Under tonene av andanten i Halvorsens norske rapsodi over
melodien «Jeg lagde mig så sildig,» — blev båren satt på vognen med
de fire svarte hester. Et uendelig tog fulgte med til Nansens siste
hvilested.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
