Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
ned i den 10—12 fot dype sprekken og lesse av sekkene
som vi hadde nok mas med å få opp igjen. Men kjelken
var like god den. Hundene halte vi opp etter linene.
Siste dagen i mårs satt jeg i ro og mak og skrev med
fingervantene på hendene. Hva jeg ellers skrev i dagboken
på denne turen, skrev jeg like før oppbruddene om
morgenen. Jeg brukte kajakken min som underlag, og på
hendene hadde jeg svære ulveskinnsvotter sånn at blyanten
nesten forsvant.
Reisen om natten gikk utmerket fra begynnelsen.
Vinden hadde vi rett i ryggen. Så traff vi en råk. Den kom vi
heldig over med alle kjelkene enda den holdt på å åpne
seg. Så traff vi en råk til. Den var verre. En kjelke fikk vi
så vidt over, men så ség kantene fra hverandre. Nansen og
jeg stod med et spann og en siede på den ene siden, mens
de to andre sledene og hundene var igjen på den andre.
Vi stod oppå den oppskrudde råkkanten og betraktet isens
bevegelser. Plutselig gav det etter under føttene mine. Jeg
plumpet i vannet. Heldigvis sørget isstykkene for at jeg
ikke sank nedi lenger enn bena rakk, og jeg fikk da karet
meg over til den andre siden og dratt meg opp på iskanten
der. Det var en kjølig fornøyelse i nesten 40 graders kulde.
Klærne ble naturligvis stive med en gang. Så stod vi der
på hver vår side. Vannet ble stadig bredere og bredere
mellom oss. Det var ikke hyggelig å skulle bli skilt fra
hverandre resten av natten. Teltet og kokegreiene hadde
Nansen på sin side. Jeg måtte ta en liten springmarsj fram
og tilbake på isflaket mellom hundene for å holde varmen.
I mellomtiden gikk Nansen langs råken på den andre siden
for å finne en overgang sånn at vi kunne komme sammen
igjen. Vi kunne ikke ferje med kajakkene heller, de var
blitt rispet i stykker for oss under alle veltingene. Endelig
fant Nansen en overgang. Men det tok lang tid å få de
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
