Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
fikk etter fortjeneste. Men det fantes ingen vei utenom, så
dette arbeidet gikk nokså lett. «Perpetuum» var en doven,
uduelig hund. Men fet var han, og gjorde god tjeneste som
siakt. Navnet sitt hadde han fått fordi han aldri kunne
holde halen i ro. Men nå, stakkar, fikk vi se at han kunne.
Til frokost brukte vi annen hver dag sjokolade med
smørbrød og pemmikan, og grøt med serindrikke. Vi tok
til å lappe på finneskoene våre. Det var en mindre
hyggelig fornøyelse i tredve graders kulde. Men det var siett
ikke verst under marsjen om dagen. Og siden væromslaget
kom med strålende sol, brukte jeg ikke annet enn
finger-vanter og lot ulveskinnsvottene hvile.
Når Nansen hadde vært ute på rekognosering og kom
tilbake med melding om god is, pieide han å snakke om
det reneste «Kana’ans land». Da visste jeg at vi hadde en
deilig slette foran oss, til avveksling fra alle skrugarene og
alle råkene.
«Men i all verden, hva er det som stikker opp over den
hvite isf laten der borte, da?»
Var det ikke litt av en skipsmast? Det skulle vel ikke
være levninger av Tegethoff?
Disse spørsmål måtte jeg gjøre meg selv da vi fikk øye
på en stokk som stod plantet i isen på skrå opp i luften.
Men da vi kom nærmere, så vi at det var en rekvedstokk.
Antagelig var den blitt satt sånn på ende under en skruing.
Den var kanskje kommet inne fra urskogene i Sibir, og
hadde vel danset lenge underveis, kan jeg tenke. Dessverre
greidde vi ikke å få den med oss. Det var mye god brensel
i den. Jeg skar forbokstavene mine i stokken og 85° 30’
n. br. Og så var det «Sjølike»s tur til å ofre livet. Vi måtte
slakte oftere nå enn før. Det var nødvendig for å spare på
de 3—4 dagers pemmikan som vi hadde igjen til hundene.
Fra den 21. kl. V2IO til den 22. kl. V*2 formiddag til-
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
