Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
fortest, og vi kom nærmere målet. Vi lå oppå soveposen
med teltduken åpen og noterte. Av og til rørte teltduken
på seg i et vindpust så det ble kastet skygger over boken.
Vi kunne innbille oss at vi lå hjemme under lauvtrærnes
kroner. Vi spiste to ganger om dagen. Om morgenen var
det kjøtt og suppe, og til kvelds hadde vi kjøtt stekt i tran.
Spekk spiste vi i alminnelighet rått. Utseendet vårt
forandret seg meget i denne tiden. Vi ble så svarte av sot og
spekkos at vi nesten ikke kjente oss selv igjen.
Den 4. juli släktet vi «Haren». Stakkars dyret, jeg tror
at han var den aller beste av hundene våre. Han hang i
fra begynnelsen til slutt, og trakk hele tiden, enda ryggen
hadde kroket seg litt. Det gjorde meg vondt da jeg skar
over halsen hans, især da snittet ikke ble så fint som jeg
ønsket. Men han var så tørr at det var vanskelig å få tak
i pulsårene med det samme. Nå var det bare «Suggen» og
«Kaifas» igjen av de 28.
Dagen etter var det surt vær ute. Snøsludd og østavind
som satte oss vestover. Det rusket godt i teltet, og gjorde
det vått så det dryppet ned på vår gode venn soveposen
hvor vi lå og ventet på aftensmaten. Som vanlig var det
stekt selkjøtt.
I disse dagene var vi nokså tause begge to. Når vi
snakket sammen, var det for det meste om reiseutsiktene
og om hjemmet, hvor herlig det skulle bli å komme dit.
Vi talte også til slutt om overvintring på Spitsbergen eller
Franz Josefs Land. Især ville vi synes at det var hyggelig
om vi traff engelskmenn på Franz Josefs Land. Vi tenkte
at de måtte være der på denne tiden, da de skulle dra av
sted året etter oss. Og så var det dette som stadig kom
igjen: Vi visste ikke hvor vi var. Men dagene gikk, og vi
stelte hver med vårt. Av pemmikanen hadde vi igjen 22
pund (engelsk vekt), og av fiskemel 17,5 pd. Når kvelden
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
