- Project Runeberg -  Med Nansen på 86°14' /
57

(1942) Author: Hjalmar Johansen
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

ble jeg stans ;t av en råk. Nansen og bjørnene gikk fra
meg. Det var ergerlig. Men i jaktiveren løp jeg utover noen
småstykker, så det bare var så vidt at jeg reddet meg fra
et kaldt bad. Jeg hadde ikke gått langt på den andre siden,
før jeg hørte smell i smell. Da jeg kom fram til Nansen,
lå de tre bjørnene i et stygt skrukoss. Den ene av ungene
var stein død. Binnen selv og den andre ungen levde nok
ennå, skjønt de blødde forferdelig. Binnen fikk en
rund-kule, og ungen omsider en haglsørpe i hodet.

Først åpnet vi dem. Og så gikk vi hjem til leiren igjen
etter en bedre vei. Sjokoladen var kald, og lampen slokt.
Nansen fyrte opp igjen, og vi nøt måltidet som var blitt
avbrutt. Så tok vi begge hundene og en siede og hentet
først den ene ungen. Det lot til at «Suggen» var ferdig han
også. Han kunne ikke gå. Vi måtte kjøre ham på lasset,
og da skrek og bar han seg ille over at en sånn stor skam
skulle overgå ham. Det var nok et feilgrep å släkte «Haren»
og la «Suggen» leve.

Men nå hadde vi tre deilige bjørnefeller å ligge på i
stedet for skiene. Det hadde vært vondt å ha dem under
den hårløse posen. Første kvelden vi lå så bløtt, hadde
vi blodpannekake og tyttebærgrøt. Det var de siste
tytte-bærene, og de var tilstrekkelig gjennombløte av saltvann
og ferskvann. Vi la oss til å sove klokka 8 om kvelden. Da
vi våknet igjen, var klokka 6. Naturligvis trodde vi at det
var 6 om morgenen. Men da solen plutselig viste seg, stod
den på nordhimmelen. Vi tok til å spekulere, og ble på
det rene med at klokka var 6’ om kvelden og ikke om
morgenen. En må jo si at det var godt sovet, især når en
tenker på at vi lå på is.

Nå fikk hundene så mye mat de bare greidde å spise.
De kviknet godt til av det kraftige kjøttet. Vi spiste selv
en umåtelig masse bjørnekjøtt både til frokost og kvelds.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 18:06:41 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/nansen8614/0067.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free