- Project Runeberg -  Med Nansen på 86°14' /
87

(1942) Author: Hjalmar Johansen
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

og la det i en haug på stranda og bredde skinnene med
spekket over.

Borte i kroken hvor hvalrossene lå, var det nok av liv.
Det var «stormåkene» som var herskere over tarmer og
innmat. De snøhvite, vakre ismåkene flakset sinte omkring
fordi de ikke fikk gjøre hva de ville, men måtte ta til
takke med det som «de store» ikke ville ha. Ismåkene var
vakre, men de hadde et skrekkelig stygt skrik. De var iltre
og sinte og langt mer pågående enn de tilbakeholdne,
maje-stetiske stormåkene. «Krykjen» så med forakt på disse
åtselfuglene. Den brydde seg ikke om mat som den ikke
hadde fanget selv så lenge det var smådyr i sjøen. Og det
var det nok av her. Med sin lette, grasiøse flukt
under-søkte den i flokkevis vannet utenfor iskanten, og speidet
med de skarpe øynene etter mat. Av og til pilte den ned
i vannskorpen, og kom så opp igjen med en liten reke i
nebbet. Plutselig kunne den fare forskrekket til værs, en
større mørk fugl kastet seg skrikende over den og hakket
den med nebbet. Det var «tyvjoen». Den skulle ha mat
den også, den levde av det som andre fanget for den. Den
forfulgte krykjen med hese skrik og hakket så lenge i den
at den måtte slippe det som den hadde i nebbet. Som et
lyn var røveren over byttet.

Det hendte ofte at vi stanset i arbeidet og så på denne
kampen for tilværelsen. Men hva var det? Hele
fugleflokken plutselig skrikende i været! Jo, der hadde vi det!
Fra rundingen av breen kom Mikkel rev til syne, to-tre i
følge. I galopp kom de for å ta kommandoen over tarmer
og innmat, det var akkurat som om det ikke skulle være
mennesker til stede. Når vi satt stille, kom de kloss innpå
oss, og lurte på hva det var for slags ny stein som var
kommet i uren. Så rev og slet de i kadaveret, helt til de
ble lei av det og tok bena fatt og løp om kapp så de lå

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 18:06:41 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/nansen8614/0101.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free