- Project Runeberg -  Med Nansen på 86°14' /
100

(1942) Author: Hjalmar Johansen
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

snart var det like ille igjen. Da måtte vi gå i gang med
å panele taket med bjørneskinn. De stivfrosne skinnene
lå utenfor hytta. De ble nå tatt inn og tint opp og siden
brukt til å ligge på, mens vi tok dem som vi hittil hadde
hatt i senga og fikk dem opp i taket ved hjelp av
små-spiker og levninger av teltet. Det var en sørgelig
behandling disse verdifulle bjørneskinnene fikk, lang tid tok det
og et grisearbeid var det.

Inne i hytta hadde vi på hver langvegg en ski som var
gjort fast i stropper som gikk gjennom muren oppunder
takskinnet. Mellom disse skiene brukte vi da å strekke ut
skinnene som skulle tørke. De måtte henge der i ukevis
før vi kunne ta dem ned og få plass til nye.

Foruten den egentlige svære mønebjelken måtte vi stive
opp taket på begge sidene med ski, bambusstokker og de
to årene våre. Det ble så godt som det lot seg gjøre. Siden,
da kulden kom riktig i været, frøs hele taket til en stiv
masse med tykt snølag oppå. I det sørøstlige hjørnet bygde
vi en peis med bjørneskinn til hette. Røyken gikk gjennom
et huli i hvalross-skinnet og opp gjennom en pipe som vi
bygde av snø, bjørneknokler og hvalrosskjøtt. Når det var
slokt på peisen, stakk vi en skinndott i hullet for å få det
tett. Det hendte jo undertiden at snøpipa tok til å smelte,
især når det ikke var så kaldt i været og vi braste opp en
sterk varme for å steke oss en førsterangs biff. Da dryppet
det sotvann ned i pannen til oss, men det tok vi ikke så
nøye.

I hjørnet mot sørvest hang det et skinn ned fra taket
og dekket for åpningen til husgangen. Og den veien krøp
vi da, når vi skulle ut i det fri. Det gikk opp gjennom et
huil som det lå et bjørneskinn oppå. Det var ytterdøren
vår. Det var ofte vanskelig nok å komme ut om morgenen
når vinden i nattens løp hadde blåst sammen snøen til en

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 18:06:41 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/nansen8614/0116.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free