Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
tranposene våre for at ikke tranen skulle renne ut
under-veis.
Nyttårsaften var jeg oppe under breen i steinuren i
klart måneskinn. Jeg lette etter en flat stein som kunne
passe til revefelle. Jeg fant da en som ikke var så aller
verst, og fikk rullet den ned til hytta. På taket satte jeg
så opp en feile med stillepinner som vi avså en askebit
til. Jeg holdt på å fryse fingrene av før jeg fikk den opp.
Men endelig stod den der med en deilig brent spekkbite på.
Nansen og jeg la oss i posen og lyttet. Vi var sikre på at
det ikke ville gå så lang stunden før reven kom. Jo ganske
riktig! Der var den! Bums! sa det i taket, og steinen falt,
men reven kom visst unna. Jeg ut for å se. Fellen var nede,
og reven var vekk. Steinen var nok for kort. Reven hadde
fått tid til å trekke seg unna før den falt.
Så tok jeg et stivfrossent hvalross-skinn og forsøkte
med. Det var da stort nok, og tungt nok måtte det bli når
jeg la en stein oppå. Men reven holdt bare moro med hele
stasen. Stillepinnene fant jeg igjen helt nede på isen ved
stranda. Den hadde ikke nok med spekket, men syntes den
måtte ta pinnene med. Så gav jeg det opp.
Nansen likte revekjøttet svært godt. Jeg husker at en
gang jeg var kokk stekte jeg en hel rygg til ham. Jeg
spiste det også, men likte det ikke så godt som
bjørne-kjøtt. Forresten var det forskjell på dette kjøttet også
naturligvis. Vi fikk 19 bjørner i alt før vi forlot hytta, og
da var det ikke så svært mye kjøtt igjen enda. 13 stykker
spiste vi ombord på «Fram» og i «Lengselens leir», og før
vi kom til hytta, spiste vi også opp en del. Når vi hadde
tatt inn en bjørn og begynt å spise, avgav vi vår kjennelse
om smaken, og vi mente å kjenne de forskjellige dyr.
«Vannbjørnen» var delikat, og så hadde vi en som vi kalte
for «Feitbjørnen». Men hest var de to «Kajakkbjørnene».
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
