Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
VÅREN KOMMER!
Sof, oroliga hjerta, sof,
glöm vad världen har ljuft og ledt!
Intel hopp din frid förstöre,
inga drömmar din vila!
Disse ordene av Runeberg kom ofte i tankene mine
mens vi lå og vred oss på den ujevne steinsenga. Å kunne
sove og glemme all ting —- sove og ikke våkne før
sommeren var utenfor døren — da vi kunne reise oss, spenne for
sledene og dra mot sør! Og når jeg krøp dypere ned i
posen og trakk hetten over hodet, tenkte jeg på at nå
skulle jeg sove meg framover en stund igjen, og sende
mer tid dit hvorfra den aldri vendte tilbake igjen. Det var
godt at tiden aldri stod stille.
År 1896. Den siste dagen i det gamle år foreslo Nansen
at vi skulle begynne å si «du» til hverandre. Vi hadde
hittil alltid sagt «De». Nyttårskvelden avløste jeg Nansen
som kokk. Vi hadde et festmåltid da også. Men i stedet
for den reglementerte biffen, hadde vi maisgrøt med
til-strekkelig bjørnetran. Det smakte utmerket å få melspise
til en avveksling. Ikke mindre godt smakte frokosten
nyttårsmorgenen. Den bestod av «fiskesuppe», laget av
fiskemel, en pakke Knorrs «linsesuppe» og kjøttkraft. Og
så hadde vi aleuronatbrød stekt i bjørnefett. En herlig
frokost. (Vår siste pakke juliennesuppe gikk 13de-dagen.)
Kaldt hadde vi det i nyttårshelgen. Det var -h 41,6°. Jeg
vil ikke egentlig påstå at det var varmt å gå ute i de fettete
klærne som ble stive som lær bare vi stakk nesetippen
utenfor døren. Men vanen gjorde utrolig mye. Vi priste lykken
at vi tross alt hadde såpass til bolig at vi kunne ligge trygt
under jorda mens kulden krympet breen så den sprakk
med sterke drønn som av kanonskudd og rystet hytta,
eller når vinden hylte i uren og ville rokke palasset vårt.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
