- Project Runeberg -  Med Nansen på 86°14' /
116

(1942) Author: Hjalmar Johansen
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

denne bevegelsen trakk bjørnen hodet til seg og tok til å
kare med forlabbene på kanten av åpningen. Nå måtte jeg
gjøre alvor av å sky te, for ellers kunne den rett og siett
komme inn! Men det var ikke annet enn labbene som var
synlige. Jeg greidde ikke å legge ordentlig an i den trange
gangen, og holdt da børsa med kolben ned og løpet i en
passende helling. Jeg tenkte at nå pekte jeg rett inn i
brystet på den — og trykket av. Et rasende brøl fortalte
at jeg hadde truffet. Nansen var i mellomtiden beskjeftiget
med å kle på seg. Men han kunne heller ikke gjort noen
nytte i den trange gangen. Det hele gikk for seg i rivende
fart. Jeg gløttet opp av husgangen og fikk øye på bamsen
med en svær blodvei etter seg borte ved skaret. Jeg hadde
bare én patron i lommen. Den puttet jeg i løpet etter
skuddet. Qg så bar det av gårde etter bjørnen som satte
opp farten da den forstod at den ble forfulgt.

Jeg undret meg over at jeg kunne løpe såpass som jeg
gjorde. For vi hadde jo ikke rørt noe større på oss i løpet
av vinteren. Nordover bar det langs land. Det blåste en
frisk sønnavind med fokk, så bjørnen hadde været av meg
hele tiden. Av og til så jeg ryggen på den borte mellom
kossene langs stranda. Etter en stund gikk sporene opp
innunder et bratt fjell med bre ved foten. Nederst lå det
noen svære klippeblokker. Jeg tenkte at den hadde lagt seg
der, og så krøp jeg försiktig opp mot klippeveggen for å
få et overblikk. Men nei da, nede på isen fikk jeg øye på
sporene igjen. Det var en vik med høye fjell i bunnen hvor
vinden slo den andre veien. Her hadde ikke bestet været
av meg lenger, og i springmarsj halte jeg da inn på den.
Jeg holdt meg hele tiden skjult bak kossene langs stranda.
Endelig kom jeg på skuddhold, og skjøt av min eneste
kule, bakfra. Jo, den ble liggende, løftet på hodet og la seg
ned igjen. Jeg slengte børsa på ryggen og gikk hjemover

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 18:06:41 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/nansen8614/0134.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free