Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
sint, satte av gårde og prøvde på å få ungen fort nok med
seg. Nansen sendte et skremmeskudd etter dem. Men det
hjalp ikke stort, og så måtte han forfølge dem under stadig
raseri fra moren som ikke kunne få ungen sin fort nok
med seg. Til slutt kom han helt inn på bjørnene, men da
tok binnen til bens oppover bratteste breen. Den brummet
og fnyste mens den vesle ungen fulgte etter i sporene til
moren. Så forsvant de innover breen og vi så dem aldri mer.
Det siste vi gjorde, var å lette opp hyttetaket så vi fikk
fått på de dyrebare skiene og stavene og årene som hadde
ligget der om vinteren. Nansen benyttet anledningen til
å ta et par fotografier av hyttas indre da lyset kom inn.
— Så skrev vi en kort beretning om ekspedisjonen. Den
ble lagt i et lite messingrør som hadde hørt til luftpumpen
i primusen. Dette røret ble hengt opp under mønebjelken.
EN SVØMMETUR FOR LIVET
Så kom den 19. mai. Vi stod ferdige til å dra mot
Syden:
Våren pleier vekke lengsler
i mitt unge sinn.
Den formår å bryte stengsler
som har snørt meg inn.
Den sprer lys i mørke hu.
Vår, velkommen være du.
Aldri noen vår har vakt
følelser så sterke.
Aldri har med sånn en makt
våren satt sitt merke:
Tre års liv i snø og is
er stridt ut ved vårens lys!
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>