Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Fra guttedagene - Far og mor
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
FRIDTJOF NANSENS SAGA
marka, like bakenfor. At Nansenguttene blev de pionerer for
friluftsliv i skog og fjell, kan de takke Nordmarka for. Og Oslo*
ungdommen av idag kan også takke Nordmarka for at den nogenlunde
svarer til det ry den har fått, som en kjekk og frisk idrettsungdom.
Ta op til et av innløpene til Nordmarka, ved Frognerseteren,
en skisøndag. Tusener på ski, kvinner, menn, barn og grå vetera*
ner, innover Nordmarka. Heng med en tropp av langfarere, og du
skal få legge et stygt tall av skogsmil bak før du ved kveld igjen
er her og tar siste rasten i skihallen.
Mens du gjør ende på nisteresten i ryggsekken, så se dig litt
omkring på ungdommen her! Han der oppe i det store billedet på
bjelkeveggen, den slanke høie idrettsmannen som ser utover viddene,
— Fridtjof Nansen, synes han er i godt selskap her. Skiungdom*
men har nok sett det billedet der så ofte at de knapt sanser det
lenger; de trenger det heller ikke, for den mannen der er i slekt
efter slekt med i underbevisstheten, med i det billede av Nord*
marka som ukedagene igjennem der nede i tåkebyen lever og skin*
ner, minner og drar; — ikke med Nansens ensomme skispor, der
er blitt fler av dem, ditt og mitt og manges, i løipenes land.
Ennu i Nansens opvekstår var Nordmarka et jomfruelig land,
en villmark som byfolk flest ikke hadde nogen befatning med.
Nogen få hadde pr. bok fulgt Asbjørnsen «En natt i Nord*
marken» og «på Tiurleik i Holleia». Nogen enkelte nøide sig ikke
med boklig surrogat, blandt dem har vi pionerene for friluftslivet.
Kristianiagutten Peter Christian Asbjørnsen var en slik. Nordmark*
naturen la han som den friske ramme om de huldre* og folkeeven*
tyr han fortalte.
I Nordmarka streifet Bernhard Herre tungsindig omkring med
sin passive børse, i sine skisser «En Jægers Erindringer» utløser han
sin melankoli og sin naturkjærlighet i malende skildringer av samme
natur.
Asbjørnsens og Herres klassiske naturskildringer har sikkert
vært med til å vekke natursansen hos den opvoksende slekt.
Nogen lysluggede gutter på Store Frøen satt mangen vinter*
kveld med hodene dukket ned i Asbjørnsens eventyr og skildringer.
Det var som Nordmarka suste like inn i stuen til dem.
For de fleste av den eldre slekt den gang blev likevel forholdet
til naturen et annenhånds, gjennem litteraturen og billedkunsten.
12
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
