Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Fra guttedagene - Far og mor
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
FRIDTJOF NANSENS SAGA
så sterkt et trekk hos ham. Han øvet særlig de idretter som kan
øves ute i den fri natur, — på skøiter og ski, på fiske og jakt, og
ingen kanalsvømmer har klart en mer imponerende svømmetur enn
Nansens i ishavet efter de flyktende kajakker.
Naturen og idretten søkte han alltid fornyelse av når arbeidet
hadde sperret ham for lenge inne. En lang ungdomstids idrettsliv
gir et fond for livet, et fond til arbeidet og til livsgleden. Uten
dette hadde han ikke så lenge holdt ut de overmenneskelige arbeids*
ydelser og påkjenninger på sinn og nerver.
Da jeg traff ham sist, i november 1929, var han nettop kommet
fra en jakttur, det var en nødvendighet for ham å komme ut i skog
og fjell, «ellers blir det skralt med helsa.» Jeg minnet ham om
turen i 1884 tvers over høifjellet fra Bergen til Oslo og tilbake
igjen, helt alene, — den samme turen han gjentok da han var 55 år,
— les skildringene av begge ferder i den vidunderlige boken hans,
«Friluftsliv». Og så sa han, at næste år, det 70de, vilde han gjøre
turen for 3dje gang. Og han så ut til å kunne det. —
En verdi til ved hans hjems beliggenhet, — han fikk hele sin
skolegang på en av landets beste skoler, Aars og Voss, i Oslo.
3 km. skolevei blev ikke regnet for noget i den familjen hvor
ypperlige ben var arvegods. I sommertiden et daglig tillegg av
halv mils vei til fjorden for å svømme. Det gav 16 km. daglig
hele sommertiden, og regelmessig med slagsmål på hjemveien med
Balkebyguttene.
Den vanlige kjeglingen før bataljen — noteutvekslingen før
fredsbruddet — brøt han sig ikke om, forteller broren, han var for
overlegen til det, men blev det batalje var han god nok.
Og blev han, også i guttedagene, for alvor harm, var han ikke
å spøke med. En gang Balkebyguttene brukte remmer med sten i
og slo hans bror Alexander i hodet så blodet fløt, blev Fridtjof
rasende og jog hele banden på flukt.
Oslo gutteverden var den gang som Europas stater, alltid parat
til et voldelig opgjør med nabostatene. Men ikke utav disses uedle
motiver som begjær efter materiell gevinst, plass i solen og desslike,
— men ut av det ene og evige og ærlige guttemotiv: lysten til å
slåss, øve bedrift.
Ute på løkkene mellem bydelene har jeg som Oslogutt fra
åttiårene oplevd store slag mellem gutteflokker fra forstedene, —
14
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
