Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Ungdom og Idrett - Nansens idrett og idrettssyn
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
UNGDOM OG IDRETT
og utholdenheten på prøve og utvikler dem, og hoppene er en biting.
Skiløpningen står også over all ånnen sport deri at den mer enn
nogen ånnen utvikler åndsnærværelsen og motet i meget høi grad,
men det er heller ikke hoppene som spiller hovedrollen, men de
uforutsette hindringer som møter en på turer i ukjent terreng, og
her vil det i almindelighet gjelde å klare sig undav hopp og stup
istedetfor å klare dem.
Og det er en ganske ånnen avveksling å ferdes fritt i naturen
med de vekslende naturscenerier enn evindelig å gå op og ned i den
samme bakken for å stå i hopp. Fra hvilken side man ser saken,
er der ingen grunner til å avskaffe lengdeløpet, han uttaler endog at
lengdeløpet burde få en meget lengere bane. Istedetfor de få kilo?
meterne på Vestre Akers jorder, skulde man ha et løp på et par mil
gjennem skog og mark over ås og dal, med alle slags forhindringer,
da først fikk man riktig se hvem der var den første skiløper, og
hvilken skiform var best.
Det samme syn på «skiløpningens virkelige hensikt» hevdet han
også i det foredrag han, efter Grønlandsferden, holdt i studenter?
samfundet om skiløpning, her fikk skiløperens «mark og skog» et
tillegg: — høifjellet, vidden, et herlig argument mere for skiidrettens
«virkelige hensikt». Den kvelden glemmer jeg ikke. Det var som
veggene vek, og viddene lå der og vinket og drog.
Og mannen selv som han stod der, slank og høi, sterk og smi?
dig, et herlig syn, et syn for sagn om idrettens makt og virkning.
I naturens og idrettens skole, i hærdningen der, blev Fridtjof Nan?
sen en mann.
Helst gikk han i idrettstøi, en tettsluttende drakt som fremhevet
den kraftige, slanke smidige kroppen. Frakk gikk han aldri med.
En utpreget germansk type, blond av hår og hud, men ansiktet
værbitt, rødbrunt. Ansiktet langt, med grove, åpne trekk, skallen
ikke ren langskalle, men en blanding. I eldre år, da skallen er over
tregrensen og ansiktet enda magrere, virker skallen enda større, en
mektig hjernes hjem.
Stemmen dyp, klangfull, kraftig. Øinene gråblå og sterke,
uttrykksfulle og skiftende; — stålhårde — blanke og strålende — siø?
rede og drømmende — ømme og milde som når han talte med
barn.
Slik så han ut.
25
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
