Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - I Bergen 1882—87 - Ved Bergens Museum
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
I BERGEN 1882-87
VED BERGENS MUSEUM
Straks Nansen kom hjem var der tilbud fra professor R. Collett om
han vilde bli konservator i zoologi ved Bergens Museum. Den
tyveårige unge mann hadde ennu ikke prestert noget viden*
skapelig verk, men Collett hadde nu en gang fått en slik sikker tro
på hans evner og vilje.
Museets preses var den berømte dr. Danielsen, en fremragende
zoolog, en høitbegavet, original og varmhjertet personlighet. Som
læge verdenskjent for grunnleggende verker om spedalskheten;
direktør for Lungegårdhospitalet for spedalske, en mann med mange
interesser, hadde vært stortingsmann, var fremdeles en høvding i Bergens
kulturelle og kommunale liv, en veldig arbeidskraft, et ukuelig livsmot
tross alle tunge tap og tilskikkelser, ung av sinn tross sine 67 år.
Han var en personlighet av rette arten — som arbeidschef og
som venn — overfor en natur som Fridtjof Nansen. Og han forstod
snart hvad der bodde i den lange, lyse kjempen med det storskårne
ansiktet og de sterke øinene.
Om forholdet mellem de to vidner deres breve, hvorav et hit*
settes, fra Nansen, da han i 1893 den 16. juli fra Kjøllefjord sender
dr. Danielsen en hilsen som slutter slik:
Kjære Danielsen! Alt hvad jeg har å si Dem vil jeg la ligge
og bare takke Dem ennu en gang for alt hvad De har vært for
mig, kjære faderlige venn; skjebnen har skilt våre veie, så vi ikke
kom til å arbeide sammen lenger — — — Men sammen med Dem
eller fjernt fra Dem, så har De min hele hengivenhet og min hele
beundring. De står nu ved livets kveld; men en skjønn kveld er
40
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
