Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - I Bergen 1882—87 - Ved Bergens Museum - I Neapel
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
I BERGEN 1 882-87
kaste sig av savn, og tåle uten å klage, det fikk jeg et par meget
illustrerende eksempler på. Jeg måtte derfor si til ham da han planla
Grønlandsferden: Hvis du får nogen menn til å følge dig på denne
ferd, så må du ikke regne med at du kan stille de samme krav til
dem som du stiller til dig selv. Som eksempel på hvor nøisom han
var, kan jeg anføre at vi i 1883 søkte å finne et sted på Askøen
hvor vi kunde bo den sommeren, men det så håpløst ut, ti vi kunde
ikke få mere enn ett værelse, men da Fridtjof åpnet en dør på den
ånnen side av gangen, viste det sig at der var et lite skur med jord?
gulv: «Det kan jeg ta, sa han, jeg kjøper en hengekoje og så ligger
jeg her». Og så blev det. Han og jeg måtte til byen hver dag, og
forbindelsen var dårlig. Så kjøpte han en lett båt, og de dager vi
kunde reise ut ved middagstider, tok han årene, og vi kom både
godt og sikkert frem.»
I NEAPEL
For å bringe sine videnskapelige undersøkelser lenger frem enn
mulig var med de metoder han hittil kjente, drog han våren 1886
til Italia til Pavia og Neapel. Den lengste tid, april—juni ved den
biologiske stasjon i bukten ved Neapel, under ledelse av stasjonens
opretter, den geniale og energiske Dohrn fra Jena.
Alle vet nu hvad en biologisk stasjon er, den gang visste ingen
det. Idéen er Dohrns. Og fordi den var så ny, kostet det ham 4
års kamp under de største hindringer både fra italiensk og tysk side,
og hele hans formue, før han kunde innvie verdens første biologiske
stasjon. Før studerte man havets dyr i form av døde, fortrukne
eksemplarer på spiritusglass. Dyrenes liv var en lukket bok. Nan?
sen skildrer hvordan «naturforskerne tilbringer timer foran de store
bassenger ansikt til ansikt med havets sjeldneste dyreformer, i sam?
liv med naturens liv, og i denne tid lærer mer om livets verden enn
ved gjennemgranskning av mange bind av trykt visdom eller gjennem?
rotning av museers døde skatter. Han vil vennes til å bruke sine
øine og sin iakttagelsesevne på den levende natur selv, og lære å
betrakte livet som det der egentlig skal utforskes.»
Nansen innså hvilken betydning en slik institusjon vilde ha for
Norge og fremla forslag om en biologisk stasjon i Bergen. Grøn?
47
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
