Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Grønlandsferden - Foran ferden
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
FRIDTJOF NANSENS SAGA
var lång og ljus, og føiet han til med et smil, ingen vinterrock. Så
var det vel en sjømann igjen eller lignende som trengte en frakk.
Så kom han selv. Høi og rank, «lång og ljus». Det lyse håret
litt lurvet strøket tilbake fra den svære pannen. «Han rakte mig
hånden med et eiendommelig varmende smil og presenterte sig selv.
De vil gå over Grønland ?
Jeg hadde tenkt det, ja.
Jeg så ham inn i øinene. Ubeskrivelig trygg og tillitvekkende
stod han der med det gode smilet i det grovskårne kraftige ansiktet.
Skjønt han hele tiden var akkurat den samme, jevn, likefrem, næsten
litt keitet i sitt vesen, var det allikevel som han vokste med hvert
ord. Denne plan, på ski fra østkysten, — som jeg for et øieblikk
siden hadde tenkt på som en splitter gal idé, blev under samtalen
med ham til det naturligste av verden. Og med en gang gikk det
usvikelig sikkert op for mig: han vil gjøre det, likeså sikkert, som
vi nu sitter her og snakker om det.
Han som jeg to timer før ikke hadde visst navnet på engang,
var i disse få minutter —som om også det falt av sig selv — blitt mig
som om jeg hadde kjent ham alle dager, og jeg følte uten nogen
refleksjon over, hvordan det var kommet, at jeg vilde være stolt og
lykkelig ved å være hans venn for hele livet.» Nordenskiöld anså
nok Nansens plan for dumdristig, men ikke for absolutt ugjennem*
førlig. Nansens personlighet gjorde et sterkt inntrykk på ham, og
han blev mer og mer interessert og gav Nansen mange gode råd.
Da de møttes 2 år senere, var den dumdristige plan gjennemført,
Grønlandsisen for første gang passert.
Den lite novbr. 1887 skrev han søknad til det akademiske
kollegium om et bidrag — kr. 5000,00 til ekspedisjonen. Den
begynner slik: «Det er min hensikt til sommeren å foreta en reise
over Grønlands innlandsis fra østkysten til vestkysten», og den slut*
ter med å anføre Nordenskiölds ord: «Utredningen av Grønlands
virkelige beskaffenhet har en så stor og så gjennemgripende betyd*
ning i videnskapelig henseende at man for nærværende neppe vilde
kunne opstille et viktigere mål for en polarekspedisjon enn just
utredning av naturforholdene i det indre av dette land.»
Kollegiet anbefalte varmt hans andragende. Men regjeringen sa
nei. Et av dens blader skrev at det var ingen grunn til at det
norske folk skulde betale en så stor sum som 5 000 kroner for at
56
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
