Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Grønlandsferden - Over Grønland
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
FRIDTJOF NANSENS SAGA
bare å slippe den løs. Det naturoprinnelige, det primitive, the wild
calling i ham selv, utviklet gjennem hans friluftsliv til en fullt bevisst
trang og drift, den gjorde overgangen til eskimo ganske lett, «det
går mer og mer op for mig at det vilde ikke være ganske umulig
for en europeer å bli eskimo når han hadde tiden for sig».
I den con amore skrevne bok «Eskimoliv» skildrer han forståelses?
fullt og sympatisk dette naturfolks liv.
«Eskimoen danner den ytterste forpost mot isegnenes uendelige
stillhet. De strøk alle andre forsmådde tok han i besiddelse; gjennem
stadig kamp og langsom utvikling lærte han hvad ingen har lært
bedre».
Han er opfylt av beundring for dette folket som har over?
vunnet en så hård natur. De primitive folk klarer sig selv, sålenge
de får lov til å være sig selv, være i fred for civilisasjonens såkalte
velsignelser. De lever bedre og lykkeligere uten den. Først når de
kommer i berøring med de civiliserte, går de tilgrunne både fysisk
og moralsk.
Og Nansen mener dette gjelder også eskimoene. Av naturen
er de velbegavede, med en høi moral. Han er ikke enig med misjo?
næren Hans Egede som sier om eskimoene: «Sådanne vanvittige,
koldsindige uten kjennelse av nogen slags gudsdyrkelse i féisk dum?
het, uten orden og disiplin levende mennesker.» — «Hvor vi dog
står lavt, og hvor disse «ville» hadde rett til å se ned på oss med
forakt, om de fikk vite at her bruker man i den offentlige presse de
gemeneste skjellsord mot hverandre som f. eks. løgner, forreder
meneder, smussblad, skandalpresse, tølper, selv tar de aldri et skjells?
ord i sin munn, ja deres sprog savner denne ordklasse som hos oss
er så rikt utviklet.»
Efter hans mening skulde — slutter boken — varebeholdningene
pakkes sammen og de og kjøbmennene seiles tilbake til Danmark.
Det vil engang måtte skje likevel; men da vil, kan hende, ingen
eskimo være tilbake og befolke dette land. «I de lange vinternetter
vil de døde leke sin lysende lek 1 over sitt snelands evige døds?
stillhet. -»
15. april 1889 kom skibet «Hvidbjørnen» og avskjedens time
var inne. «Det var ikke uten sorg at flere av oss drog bort fra det
sted og det folk hvor vi hadde befunnet oss så usigelig vel.» — En
1 Nordlyset er de dødes lek, mener eskimoen-
72
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
