Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Grønlandsferden - Grønland, istiden, Grønlandsferdens videnskapelige betydning
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
FRIDTJOF NANSENS SAGA
Under det svære press smelter bunnisen, og store elver renner
vinter som sommer, og fører sten, grus og slam i store masser til
fjords. Der hvor bre går like i sjøen, brekkes den av opdriften,
eller stuper utover fjellveggen, den «kalver». Kalvene kan stikke
hodet op til over 100 meter over sjøen, 6 ganger mer er under over«
flaten. Kalvens overflate kan være op til 70 000 m.2 Når sol og
sjø har meislet slik en blokk, kan den tilfredsstille selv en Vigelands
fantasi. Nansen var oppe på et slikt isfjell, med tårn og pigger og
dype blågrotter, og skibakker inne på det.
Men når et slikt feslott nikker av sig et tårn på nogen hundre
tonn, og så attpå mister likevekten og deiser rundt, ja Nansenek«
spedisjonen var så heldig at det bare blev til tre dramatiske punkter
i dagboken.
Det er millioner av tonn som føres i sjøen med disse isfjell.
Utenfor kysten tar så polarstrømmen dem sammen med den grove
polarisen og fører dem sydover. På østkysten er denne isstrøm så
tett og bred og strid, at den vanskeliggjør tilgangen til østkysten,
hvad Nansen og hans menn fikk erfaring nok om.
På Grønland kan man se i virksomhet selve verkstedet som ut«
graver daler og fjorder. Det veldige press under skridjøklene driver
som en nothøvel og tar ut av bunn og sider millioner av tonn. Det
åpenbares også hvad lagene gjemmer på.
Bergartene er gneis, granitter, syenitt, hornblende og skifre.
Flere steder er yngre fjell fra kritt« og tertiærtiden, med rike
forsteninger av planter. Der er sandsten og skifere med rike plante«
funn i. Disse er blitt dekket av vulkanske basalter, som har be«
skyttet de sprø lag fra ødeleggelse. Neppe noget land i verden har
så rike lag med fossile planter. I Nord«Grønland er kulleier.
Skuringsstriper i fjellet like ut til kysten viser at isen har dekket
hele landet — nu er 500 000 km2 bart, — der har altså vært enda
koldere enn nu. Men i tidligere perioder, — kull og trias, perm,
helt ned i tertiærtiden, så nær op til vår egen periode som den
næst siste tertiær —, viser forsteninger av planter fra de forskjellige
lag, at Grønland helt op til nordkysten har hatt en temperatur og
en plantevekst som svarer til Islands nu, for en tid endog til Egyp«
tens. En vegetasjon av palmer, eik, bøk, laurbær, valnøtt, fiken.
Siden er disse lag blitt dekket av vulkanske utbrudd av basalt, og
en istid har utryddet alt liv. Ved isens tilbakeviken er efterhvert
78
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
