Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Med Fram over Polhavet - Tidligere polarferder
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
MED FRAM OVER POLHAVET
Og de fant kyster og sund og øyer ingen før visste om. På
30=årskrigens tid fant Baffins det land og den bukt som bærer
hans navn. Og han nådde Smiths Sund, innløpet til kanalen mellem
Grønlands nordkyst og Grinnells og Grants land.
Hudson fikk sitt navn satt på Hudsonbukten, hvor hans forre«
derske mannskap satte ham og hans sønn og nogen trofaste matroser i en
båt og lot dem omkomme.
I nordostpassasjen har vi hollenderen B a r e n t s (Barents hav).
Han måtte overvintre, den første overvintring i polferdenes historie.
I 10 måneder lå han fast ved Novaja Semlja og fikk prøve alle de
lidelser den arktiske natt var så rik på. Den næste vår kort efter
opbruddet, døde han på et isflak, liggende med kartet foran sig,
med gode råd til de gjenlevende kamerater.
Vi har dansken Bering, i Peter den stores tjeneste, med to
store ekspedisjoner langs Asias kyst, og ut gjennem det stredet som
fikk hans navn. Han drev av ut i Stillehavet, og døde efter svære
lidelser, efter forlis på en liten øy.
Efter Barents, Hudsons og Baffins tid er der ikke mer interesse
for polarferder i handelens tjeneste. Der blir en lang pause på et
par hundre år. Den næste periode, i det 19de århundre, gjelder
polarferdene videnskapelig vinning og sportslig bedrift, det å nå
selve polen, plante sitt fedrelands flagg i selve jordaksen.
Vi har Parry’s berømte forsøk i 1827 med båter trukne på
sleder, til 81° 45’, en rekord som stod lenge. Den sydgående strøm
stanset ham.
Under Nar es ekspedisjon 1875-76 nådde M a r k h a m 83ü 20’.
Under Greelys ekspedisjon 1881—84 nådde Lockwod 83"
24den høieste breddegrad før Fridtjof Nansens.
Begge disse startet fra Smiths Sund. I havet mellem Grønland
og Spitsbergen, hvor Hudson i 1607 nådde 73 nådde tyskeren
Koldeweg 1869—70 77°. Den sydgående isstrøm stanset ham.
Lettere fremkomst ved Spitsbergen hvor den varme strøm utenfor
vestkysten går mot nord, det var her Parry gjorde sitt forsøk i 1827.
Lenger øst igjen mindre gunstig. Her var det den østerrikske«ungarske
ekspedisjon under Weyprecht og Pay er 1872—74 gjorde sitt
fremstøt med sleder til 82’ 05’. Denne ekspedisjon opdaget Frantz
Josefs Land.
Den danske ekspedisjon under Hovgård prøvde i 1883 å nå
93
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
