Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Med Fram over Polhavet - Tidligere polarferder - Med strømmen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
MED FRAM OVER POLHAVET
sommeren, da vannmassene fra de sibiriske elvene har ryddet isen fra
kystene. Den 20. juli 1879 seiler Nordenskiöld gjennem Bering*
stredet, nordostpassasjen er lykkelig gjennemført.
MED STRØMMEN
Den av polferdene som fikk størst betydning for den fremtidige
polarforskning, var den ulykkeligste av dem alle, Jeanette*ekspedi*
sjonen, De Longs.
Det betydningsfulle «resultat» av den var at et par oljebukser
og nogen andre ting fra Jeanette blev funnet på sydvestkysten av
Grønland i 1884, 3 år efter at Jeanette sank ved de Ny Sibiriske øer.
Professor Mohn skrev om dette i Morgenbladet i november
1884. Han antok at sakene fra Jeanette måtte ha drevet på et isflak
tversover polhavet, ned langs østkysten av Grønland og fulgt strømmen
omkring Kapp Farvel op til Julianehaab.
Ved å lese den arktiske forskningshistorie var det tidlig gått op
for Nansen at ad de veier og på de måter man hittil hadde forsøkt,
var det vanskelig å fravriste de indre ukjente isegne deres hemmelig*
heter.
Men hvor lå veien ?
Da leser han «tilfeldigvis» Mohns artikkel. Da slo det straks
ned i ham at her var veien. Med strømmen tvers over polhavet,
samme veien som oljebuksa.
Vi minnes den høstkvelden i Bergen året før, da han også til*
feldigvis hører oplest et telegram fra Nordenskiölds forsøk på Grøn*
lands innlandsis. «Da slo det ned i mig som et lyn, planen var
ferdig.»
Det er i denne ene hjerne disse «lyn» slår ned. Grønlands*
idéen, — fra østkysten på ski over innlandsisen, — var i det norske
folks øine en selvmordsidé. I de 4 Vs år idéen måtte vente, var der
ingen som så nogen jobb i å komme ham i forkjøpet. Og den idéen
som kom «rekande på ei fjøl» — eller et isflak over polen, var i de
9 år den stod på bedding i Nansens sinn, ingen andre liebhabere
til. Verdens største sum av polarerfaring — Englands geografiske
selskap — trodde ikke på at de oljebuksene i Julianehaab innvarslet en
ny stor æra i polarforskningen. Og det til tross for at de vurderte
95
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
